E-resept 10 år: suksess eller «strøm til papir»?

Da e-resept kom, var det et stort løft for pasientenes sikkerhet og apotekenes arbeidsrutiner. I dag er det ofte rot i e-reseptene, fordi gamle e-resepter ikke slettes.

I 2013 var rundt halvparten av reseptene en e-resept. 10 år senere er andelen elektroniske resepter nær 100 prosent. Totalt har apotekene håndtert opp mot 600 millioner e-resepter siden innføringen.

Tyder ikke lengre håndskrift

Anne Karine Almendingen har jobbet i apotek siden 2005. Hun forteller at overgangen fra papirresept til elektronisk resept var en klar forbedring. E-resept ga mindre fare for feilekspedisjoner.

– Før brukte vi lengre tid på selve registreringen av resepten. Legemiddelet måtte søkes opp og hele bruksanvisning måtte skrives inn. Kunden måtte enten ha med resepten når de ønsket å hente legemidler eller de måtte dra til det apoteket der de hadde lagt igjen resepten(e) for oppbevaring, sier Almendingen.

De fleste papirreseptene var skrevet på maskin, men enkelte ganger fikk de inn resepter med utydelig håndskrift. Da tok det litt lengre tid å registrere resepten og i noen tilfeller måtte legen kontaktes.

Falske resepter nesten borte

Apotekeren får ikke mange papirresepter lenger, men da hun fikk det manglet det av og til viktig informasjon på resepten. Det gjaldt særlig for blå-resepter.

– Vi opplevde forfalskede papirresepter noen ganger før i tiden, men nå er omfanget av forfalskede resepter nesten helt borte. Hvis noen kom med papirresept på et B-preparat, var vi ekstra oppmerksom på å sjekke at resepten av ekte. Tannleger og veterinærer har ikke e-resept, så vi får fortsatt papirresepter fra disse, sier hun.

Fra 2012 til 2016 var det en nedgang på ca. 80 prosent i antall innmeldinger fra apotek om falske resepter.

– Vi har en felles reseptfalskdatabase, der apotek har meldt inn falske resepter for å gjøre forfalskningsforsøkene kjent for andre apotek, forteller Hanne Andresen, fagdirektør i Apotekforeningen.

– Nå er omfanget av falske resepter så lite at vi diskuterer om vi bør endre dagens bransjestandard for håndtering av falske resepter, fortsetter hun.

Ingen digital transformasjon

Selv om de fleste reseptene nå er elektroniske, er arbeidsprosesser, ansvar og roller fortsatt de samme. Nye problemstillinger dukker opp.

– I dag ligger mange resepter i Reseptformidleren som burde vært slettet, enten fordi det er skrevet en ny resept som skal erstatte den gamle, eller fordi legemiddelet ikke lenger skal brukes. Legene passer ikke på å slette resepter som ikke skal brukes når det skrives nye resepter. Dette er en fare for pasientsikkerheten, og apotekene bruker mye tid på å finne ut hva som skal ekspederes. Det neste store løftet innen reseptutlevering er pasientens legemiddelliste, sier Andresen.

Foreløpig har ikke e-reseptløsningen funksjonalitet for toveis kommunikasjon mellom rekvirent og apotek til bruk ved behov for avklaringer.

Dette har Apotekforeningen etterlyst i flere år, og vi starter i disse dager et spennende prosjekt i samarbeid med Allmennlegeforeningen, Norsk forening for allmennmedisin og Norges Farmaceutiske forening for å se nærmere på dette. Digital dialog mellom lege og apotek er også et delprosjekt i Medisinstart Diabetes type 2-prosjektet.  

Les mer: Digitale meldinger mellom legekontor og apotek testes

 

TILBAKE