Apotekansatte har flere forventninger til pasientens legemiddelliste

Bedre utnyttelse av kompetansen deres og enklere samhandling med rekvirerende lege blir trukket frem når apotekfarmasøyter diskuterer pasientens legemiddelliste.

Det viser en rapport som ble publisert før jul.

Færre legemiddelrelaterte pasientskader og mindre tid på avklaringer, er målene med pasientens legemiddelliste (PLL) som for tiden prøves ut i Bergensområdet. Men hva tenker farmasøytene som jobber i apotekene om dette? Hvilke forventninger har de til en oppdatert, digital legemiddelliste som PLL?

Det ville farmasøyt Manpreet Kour Hans og apoteker Erik Fred Oscar Pomp ved Boots apotek Loddefjord finne ut av. På oppdrag fra Norges Farmaceutiske Forening (NFF) og sammen med praksisstudenter fra Universitetet i Bergen, har de undersøkt hvordan PLL kan og bør påvirke apotek.

Farmasøytene hindrer gjettelek med legemidler

Ifølge rapporten til Hans og Pomp håper farmasøytene som er intervjuet at innføring av PLL fører til at deres farmasøytiske kompetanse benyttes på en bedre måte.

–  I dag er det flere eldre som bruker mange og mer avanserte legemidler. Med en oppdatert liste, slik som PLL, kan farmasøytene være sikre på hva pasienten skal bruke. På den måten kan apotekfarmasøytene bidra til å unngå overbehandling eller feilbehandling, sier apotekeren.

Pomp forteller om en eldre dame som skulle hente ut medisiner. I apotekets system lå det 25 gyldige e-resepter. Da farmasøyten spurte hvilket legemiddel hun skulle ha, sa hun bare «Du bestemmer».

– En slik situasjon krever at apotekfarmasøyten ringer legen for å sjekke hva pasienten skal ha utlevert. Men det er vanskelig fordi apotekansatte ofte ikke kommer frem på telefonen. Da oppstår en gjettelek, som kan få store konsekvenser for pasienter og gjør farmasøytens rolle vanskeligere, sier Pomp.

Stort behov for bedre samhandling

Rapporten viser også et sterkt ønske om digital kommunikasjon med rekvirerende lege. I dag har apotekansatte kun mulighet for å benytte telefon når de ønsker å få noe avklart med legen.

– Mangel på samhandling er en stor utfordring i apotekhverdagen. Apotekansatte har forventninger til at kommunikasjonen med lege bedres med PLL. Myndighetene må forstå at det er ytterst nødvendig at farmasøytene kan samhandle med legen digitalt, sier Pomp.

Han forteller at hovedgrunnen til at de gjennomførte undersøkelsen var for å få frem meningene fra grasrota og undersøke hvordan en apotekfarmasøyt ser på PLL.

– For det andre er rapporten vår et innspill til myndighetene som jobber med innføring av PLL. Og sist, men ikke minst, håper vi at funnene våre er et bidrag til hvordan PLL-systemet skal bli, fortsetter han.

Nyttig bidrag fra apotekansatte

Apotekforeningen er i sluttfasen med et forprosjekt, som skal utrede faglige, praktiske, tekniske og økonomiske konsekvenser og muligheter for innføring og bruk av PLL i apotek.  

– I dette prosjektet samarbeider vi med alle våre medlemsgrupperinger. Det er veldig nyttig å høre hva apotekansatte mener om PLL, slik at beslutningsgrunnlaget blir best mulig, sier Anne-Lise Härter, direktør for e-helse i Apotekforeningen.

---

Om undersøkelsen i Bergen:

• Norges Farmaceutiske Forening (NFF) tok initiativ til undersøkelsen og har samarbeidet med Universitetet i Bergen (UiB) og Apotekforeningen
• Hovedmålet for undersøkelsen var å belyse hvordan implementeringen av PLL kan og bør påvirke arbeidsmetodene i apotek, samt hvordan apoteksansatte tenker at PLL kan anvendes til pasientens beste og på hvilken måte de mener en kan få til bedre digital samhandling.
• Deltakerne ble rekruttert av farmasistudenter ved UiB under en praksisperiode på apotek
• Det ble gjennomført intervju med 16 deltakere i april og mai 2022. Deltakerne var enten veileder eller apotekeren på praksisapoteket.

Hva er PLL:

• Pasientens legemiddelliste (PLL) er en felles oversikt over de legemidler pasient og lege avtaler at pasienten skal bruke, som kan leses i Reseptformidleren og Kjernejournal
• PLL inneholder blant annet opplysninger om legemiddelets navn, varighet og dosering, årsak til at legemiddelet skal brukes (bruksområde) og navnet på legen som har ordinert legemiddelet.
• PLL kan også inneholde kjente legemiddelreaksjoner (CAVE), årsak til seponering eller andre endringer, samt informasjon om legenes håndtering av ulike medisinske varsler, eksempelvis klinisk relevante interaksjoner.

TILBAKE