Gå til innhold

Apotekforeningen henviser til de gode erfaringene med apotek som en del av helseberedskapen under pandemien, og mener det er en mangel ved stortingsmeldingen at den ikke drøfter hvilken rolle apotekene kan ha i helseberedskapen.

Skriftlige innspill til muntlig høring i Stortinget om En motstandsdyktig helseberedskap - fra pandemi til krig i Europa

Erfaringer fra koronapandemien

Apotekene viste under koronapandemien at de er en avgjørende viktig aktør i helseberedskapen Når omtrent all annen virksomhet ble stengt ned, og primærhelsetjenesten og fastlegene var hardt presset, fungerte apotekene som en viktig lavterskel helsetjeneste for landets innbyggere. Apotekene var en viktig leverandør av smittevernsutstyr spesielt i starten av pandemien, og apotekene ivaretok sin kjerneoppgave med å sikre tilgang til legemidler og medisinsk utstyr for innbyggerne.  I 2022 og 2023 var apotekene i mange kommuner en viktig aktør i koronavaksinering. I apotekene er det satt mer enn 230 000 koronavaksiner, og apotekene kunne satt langt flere med bedre planlegging og tilrettelegging i forkant. Apotekene erfarte blant annet at mange som kviet seg for å oppsøke massevaksinasjonssentere, valgte å vaksinere seg i apotek da tilbudet kom, og mange kommuner var svært fornøyde med samarbeidet.  

Apotekene som ressurs 

Apotekforeningen mener det er en svakhet ved stortingsmeldingen at den ikke drøfter eller vurderer hvilken plass apotekene kan ha i både den nasjonale og lokale helseberedskapen. Apotekene har en nøkkelfunksjon i distribusjon av legemidler og medisinske produkter. I dag er det over 1000 apotek med over 8000 helsepersonell fordelt på de fleste kommuner i landet, og ingen får sitt legemiddel uten at det har vært gjennom legemiddeldistribusjonskjeden og apotek.  Vi registrerer at regjeringen vil samarbeide tettere med næringslivet i arbeidet fremover. Når helseberedskapen skal planlegges må apotekene inkluderes, og vi har store forventninger til arbeidet i “Utvalg for forsyningssikkerhet for medisinske produkter”. Allerede i dag er legemiddelmangel en økende utfordring i helsetjenesten, og vi mener flere av tiltakene vi tidligere har foreslått må inkluderes i beredskapsarbeidet fremover. Farmasøytene i apotek må også tas med i vurderingene når myndighetene vurderer og planlegger for bruk av helsepersonellressurser i beredskapssituasjoner. 

Vaksinering 

Stortingsmeldingen peker på vaksinering som et avgjørende virkemiddel for å komme ut av den helsekrisen koronapandemien representerte. Vaksinering mot smittsomme sykdommer vil også være et viktig virkemiddel både for å unngå og å nedkjempe pandemier i fremtiden. Vaksinasjon er også et viktig virkemiddel for å begrense utbredelsen av antibiotikaresistens. Stortinget har tidligere bedt regjeringen vurdere hvordan apotek kan involveres i et fremtidig voksenvaksinasjonsprogram. I en situasjon der Norge ikke er på målsatt nivå for vaksinedekning og der utvikling av antibiotikaresistens er definert av WHO som en av de store globale helseutfordringene må arbeidet med vaksinasjon intensiveres. Et voksenvaksinasjonsprogram med forutsigbare rammer for aktørene må innføres snarest.   

Legemiddelberedskap 

Helseberedskapsmeldingen peker på at tilgangen på legemidler er kritisk i en beredskapssituasjon. Under pandemien fungerte i all hovedsak legemiddelforsyningen godt og stabilt i Norge, slik også Koronakommisjonen har pekt på. For å lykkes på dette området også i fremtidige kriser, er det avgjørende at myndighetene samarbeider med alle partene i forsyningskjeden, herunder legemiddelgrossistene og apotekene. For at legemiddelforsyningen skal fungere i krisetid, må det etableres tillitsfull dialog mellom myndighetene og de private aktørene i normalsituasjonen. Private aktørers betydning i totalberedskapsarbeidet er vektlagt i Totalberedskapskommisjonens rapport. Det er viktig at dette adresseres og følges tette opp av “Utvalg for forsyningssikkerhet for medisinske produkter”, som ifølge meldingen skal etableres.  

Kommunal helseberedskap 

Kommunal sektor har en avgjørende rolle i helseberedskapen. Det er vesentlig for beredskapen at kommunene har tilstrekkelig kapasitet til å ivareta primærhelsetjenestens kjerneoppgaver under en krise. Erfaringene fra koronapandemien viser at kommunenes kapasitet lett blir overbelastet, og at vanlige helsetjenester som skolehelsetjenesten, helseforebygging o.l, blir skadelidende undre kriser. Regjeringen bør derfor bidra til at kommunene involverer lokale apotek i planarbeidet for å sikre innbyggerne best mulig tilgang til legemidler og de helsetjenestene apotekene kan tilby i en krisesituasjon.  

Legemiddelmangel i en normalsituasjon 

Legemiddelmangel er et sterkt økende problem. Beredskapslagre for legemidler skal bidra til at legemiddelmangel i minst mulig grad blir et problem i en krise, men det er ikke lagt opp til at alle legemidler skal finnes på beredskapslagrene. Dette vil være lite hensiktsmessig og svært kostnadskrevende. Derfor er det viktig at regjeringen iverksetter tiltak som tar ned risikoen for legemiddelmangel, og legger til rette for at apotekene kan sikre legemiddelforsyningen både under normale forhold og i kriser.  

Apotekforeningen har pekt på flere tiltak som bør vurderes så raskt som mulig, for å sikre tilgangen på legemidler. Disse tiltakene vil være ekstra viktige redskaper under en krise. Oppsummert er våre innspill til helseberedskapsmeldingen:  

  • Apotekbransjen må innlemmes bedre i nasjonalt beredskapsarbeid  
  • Et voksenvaksinasjonsprogram bør innføres snarest, og apotekene må få en tydelig rolle. 
  • Det må snarest etableres et forum for håndtering av legemiddelmangel i primærhelsetjenesten. Apotek og legemiddelgrossister må være representert. 
  • I en presset helsetjeneste og i krisesituasjoner kan en rekke standardiserte tjenester tilbys innbyggerne fra apotek og derigjennom avlaste øvrig helsetjeneste. Det bør vurderes nærmere hvilke tjenester apotekene kan levere og hvilke roller helsepersonell i apotek kan ta i en krisesituasjon. 
  • Muligheten for å utvikle en produksjonskapasitet innenfor rammen av et nordisk samarbeid om vaksiner, legemiddelproduksjon, smittevernsutstyr og medisinsk-teknisk utstyr må utredes. Aktørene innen legemiddelproduksjon slik som Serviceproduksjon AS må bli godt involvert i arbeidet. 
  • Eksisterende råd for egenberedskap innen legemiddelområdet bør revurderes