Høringssvar fra Apotekforeningen

Apotekforeningen takker for mulighet til å gi innspill til stortingsmeldingen om allmennlegetjenesten.

Bakgrunn 

Helsepersonellkommisjonen peker på behovet for bedre oppgavefordeling for å sikre
bærekraft i det offentlige helsevesenet. Dette inkluderer allmennlegetjenesten, som
har store utfordringer bl.a. knyttet til kapasitet og rekruttering. Med en stadig
økende andel eldre, vil behovet for en sterk og velfungerende allmennlegetjeneste i
fremtiden være stort. Fastlegeordningen er en bærebjelke i primærhelsetjenesten,
og helt avgjørende for å sikre innbyggerne nødvendig helsehjelp. Fastlegene har
siden etableringen av ordningen fått overført en rekke oppgaver fra
spesialisthelsetjenesten. Dette har bidratt til å påføre fastlegene en svært høy
arbeidsbelastning. Som det fremgår av høringsnotatet må allmennlegetjenestene
fremover bidra til at en større del av helsehjelpen gis i kommunene nær der folk bor.
Innsatsen må styrkes for pasienter med store og sammensatte behov, og til å
forebygge sykdomsutvikling, sykdomsforverring og funksjonsfall. Det er også behov
for å se på allmennlegenes rolle og bidrag til at flere deltar i arbeidslivet.

En mulig del av løsningen på kapasitetsutfordringen i allmennlegetjenesten er å ta et
nytt blikk på oppgavefordelingen – og å ta helsepersonellet i apotekene mer aktivt
og systematisk i bruk som del av førstelinje i helsetjenesten der folk bor. Dette er en
løsning stadig flere sammenlignbare land benytter. Bedre integrering av apotek og
helsepersonellet som jobber der har et stort potensial i Norge.

Apotekene i Norge i dag

I dag er det over 1000 apotek i Norge, med 8000 autoriserte helsepersonell ansatt.
Mer enn 4000 er farmasøyter. Apotekene er svært tilgjengelige for befolkningen med
lange åpningstider, og helsepersonell er alltid til stede. Apotekene utleverer
legemidler, medisinsk utstyr og næringsmidler, og gir veiledning om produktene og
riktig bruk. Innbyggerne er i gjennomsnitt fire ganger så ofte i apotek som hos
fastlegen. Helsepersonellet i apotek tilbyr helsetjenester, bl.a. vaksinasjon,
inhalasjonsveiledning for brukere av inhalatorer, medisinstartsamtaler for nye
brukere av hjerte- og karlegemidler, samt multidosepakking av legemidler.

Legemiddelforbruket i Norge

Legemidler er en viktig innsatsfaktor i helsetjenesten og i 2023 brukte vi legemidler
for nesten 39 mrd. kroner. Feil legemiddelbruk er anslått å koste samfunnet minst 5
mrd. kroner i året, og 30-50 prosent av legemiddelbehandlingen for kroniske
sykdommer gjennomføres ikke slik legen har forutsatt. Det resulterer i unødvendige
akuttinnleggelser og belastning på både primær og spesialisthelsetjenesten. I tillegg
har feil legemiddelbruk ofte store direkte konsekvenser for den enkelte
legemiddelbruker. Veilednings- og oppfølgingstjenester fra apotekfarmasøytene gir
riktigere legemiddelbruk og er svært kostnadseffektive[1].

Samhandling

I dag er det ikke etablert systemer for digital dialog mellom apotek og lege. Dette må
utvikles slik at det bedre legges til rette for kommunikasjon mellom helsepersonellet
som er involvert i pasientenes legemiddelbehandling. I samarbeid med Norsk
forening for Allmennmedisin, Allmennlegeforeningen og Norsk farmasøytisk forening
har Apotekforeningen startet et prosjekt som skal definere hvordan et slikt system
bør være. Nasjonale helsemyndigheter bør engasjere seg i arbeidet og sikre bedre
dialog mellom aktørene for å bidra til at legemidler som innsatsfaktor i
helsetjenesten får ønsket effekt.

Utvikling i andre sammenliknbare land

Det er en klar trend internasjonalt å se til apotekenes kompetanse og tilgjengelighet
for å frigjøre kapasitet i andre deler av helsetjenesten. Storbritannia er ett eksempel.
I senere år har britiske pasienter hatt store utfordringer knyttet til behandlingskøer,
helsepersonellmangel og et helsebudsjett som vokser kraftig – lignende
problemstillinger vi ser i Norge.

For å sikre at pasienter med reelt behov for legetjenester og spesialiserte
helsetjenester får nødvendig behandling har britene innført et program som
innebærer at farmasøytene 1) tilbyr standardisert veiledning i apotekene [2] og 2) i
gitte tilfeller utleverer reseptpliktige legemidler etter fastsatte protokoller uten at
pasienten må oppsøke fastlegen. En rekke andre land, som Australia, Canada,
Frankrike og USA, har allerede innført lignende ordninger. Resultatene har vært
svært gode: En omfattende metastudie publisert høsten 2023, viser at behandling av
flere enkle helseplager i apotek gir positive kliniske resultater, gjennomføres med
høy kvalitet, frigjør tid i resten av helsevesenet, og medfører stor innsparing av
helseutgifter.[3]

Innføring av flere helsetjenester i apotek i Norge: Hvordan kan et program
se ut?

Apotekene i Norge kan sammen med myndigheter og forskningsmiljøer utvikle og
tilby effektive tjenester og definere områder der apotek kan være en naturlig og
effektiv førstelinje. Potensialet for å avlaste presset på allmennlegetjenesten mener
vi er stort. Det bør utarbeides nasjonale retningslinjer for råd og veiledning om
behandling av definerte plager som apotekene skal følge. I samarbeid med DMP kan
apotekbransjen også foreslå løsninger for å utvide og videreutvikle ordningen
reseptfritt med veiledning, samt farmasøytrekvirering av legemidler. Det vil kunne
spare fastlegene for en rekke henvendelser og gi innbyggerne en lettere tilgang til
effektiv løsning på definerte helseplager.

Under er en oversikt over mulige tjenester som kan innføres i apotek i Norge,
innenfor to hovedkategorier: 1. Oppgaver som i dag beslaglegger mye tid hos leger,
uten å kreve lege-kompetanse og 2. Oppgaver knyttet til forebyggende helsetiltak og
riktig legemiddelbruk:

1. Oppgaver som i dag gjøres av leger i allmennlegetjenesten.
Fornye resepter: Apotekfarmasøyter bør kunne fornye resepter for legemidler til
forhåndsdefinerte og ukompliserte diagnoser. Dette kan f.eks. gjelde personer
med pollenallergi som trenger større pakninger med antihistaminer enn de
reseptfrie, og som ellers måtte oppsøke lege for ny, årlig resept. Et annet
eksempel er fornyelse av hormonlegemidler ifm. overgangsalder, eller fornyelse
av resepter på adrenalinpenner hos pasienter som skal ha dette i beredskap.
Tiltaket vil spare fastleger for rutinemessige og ofte unødvendige
konsultasjoner. Samtidig sparer det tid for pasienten, som slipper både å avtale
time og oppleve ventetid hos fastlegen.

Reseptpliktige legemidler Apotekfarmasøyter bør kunne forskrive/utlevere
reseptpliktige legemidler for definerte enkelt diagnostiserbare tilstander, etter
nasjonale faglige retningslinjer. Vi mener apotekfarmasøyter bør kunne skrive
ut definerte mengder reseptpliktige legemidler for f.eks.:

• Utfordringer knyttet til amming
• Migrene
• Prevensjonsmidler på lik linje med helsesøstre, i ukompliserte tilfeller.
• Reisemedisiner, - som f.eks. tabletter til malaria-profylakse og drikkevaksine mot kolera
• Behandling for særskilt utsatte grupper; f.eks. nalokson nesespray til pasienter i LAR og personer utenom LAR som har risiko for opioidoverdose, eller som er i miljøer der dette forekommer (eksempelvis kunder som kjøper brukerutstyr i apotek).

2. Oppgaver knyttet til forebyggende helsetiltak og riktig legemiddelbruk
Vaksinasjon: Økt vaksinasjonsdekning i Norge vil gi mindre sykdom, færre
sykehusinnleggelser og mindre bruk av antibiotika. I 2023 ble i underkant av 450
000 vaksiner satt i apotek. Vaksinasjon i apotek fungerer svært godt. Apotekene bør
gis en sentral rolle i det fremtidige voksenvaksinasjonsprogrammet. Apotekene
rapporterer til det nasjonale SYSVAK-registeret slik at nasjonale myndigheter,
innbyggere og annet helsepersonell har oversikt over vaksinasjonsstatus.
Apotekfarmasøyter bør gis rekvireringsrett for alle ikke-levende vaksiner, slik at
innbyggere kan ta vaksinene uten å måtte oppsøke lege for resept. FHI utarbeider
nasjonale anbefalinger for vaksinasjon, og apotekfarmasøytene er godt rustet til å
kunne rekvirere vaksiner i tråd med de til enhver tid gjeldende retningslinjer. Ikkelevende
vaksiner inkluderer vaksiner mot bl.a. influensa, difteri, kikhoste,
pneumokokksykdom, meningokokksykdom, tetanus, HPV, helvetesild, skogflåttencefalitt,
m.fl. Økt vaksinedekning vil kunne ha stor avlastende effekt for det norske
helsevesenet.

Vaksinasjon i apotek vil spare fastlegene for tid, men også bidra til en økt
vaksinasjonsdekning som igjen vil redusere sykdomsbyrden og antall innleggelser i
spesialisthelsetjenesten. I mange land har allerede apotekfarmasøytene fått
rekvireringsrett for alle ikke-levende vaksiner og det er godt dokumentert at slike
ordninger fungerer godt.

Medisinstart er et tilbud til pasienter som starter på legemidler for kroniske
sykdommer. Tjenesten fører til riktigere legemiddelbruk, som igjen fører til bedret
effekt og færre legekonsultasjoner og innleggelser som følge av feil. Farmasøytene
tilbyr dette for nye brukere av hjerte- og karmedisin. Tjenesten bør videreutvikles
basert på erfaringene man har, og den bør utvides til flere brukergrupper for å sikre
riktig legemiddelbruk. Aktuelle grupper som kan ha stor nytte av denne
veiledningstjenesten er pasienter med astma/kols, migrenediabetes og ADHD.

Medisinsamtale er et tilbud som bør innføres for pasienter som har brukt flere
legemidler over tid. Danske legemiddelbrukere har allerede god erfaring med slike
samtaler i apotek. Mange medisinbrukere utvikler uvaner over tid og flere
legemiddelrelaterte problemer oppstår etter noe tids bruk. En oppfølgingssamtale om
riktigere legemiddelbruk fører til bedret etterlevelse, bedre effekt og færre
legekonsultasjoner og innleggelser som følge av feil.

Injeksjonstjenester kan bistå pasienter som bruker injeksjonspreparater til å
injisere legemiddelet riktig. Svært mange nordmenn bruker injeksjonsmedisiner
regelmessig, men utbredt feilbruk reduserer ønsket effekt. Et eksempel der apotek
ofte erfarer at pasientene bruker legemidler feil, er injeksjonspreparater til
behandling av diabetes.

En utprøving der LAR-pasienter kan komme til apoteket og få satt injeksjonslegemidlet
Buvidal-depot startes nå opp i Oslo i samarbeid med Oslo universitetssykehus HF. Apotek kan sammen med helsemyndighetene utvikle ogdefinere nye injeksjonstjenester som kan sikre riktig administrasjon av denne typen
legemidler.

Multidose er porsjonspakking av legemidler, der brukere av flere legemidler får sine
legemidler dosert i poser tilpasset hvert doseringstidspunkt. Dette er et effektivt
tiltak for å sikre riktig legemiddelbruk, særlig blant eldre brukere med mange
medisiner. Ordningen er mye brukt i den kommunale helsetjenesten. Å gi tilbud om
multidose til private hjemmeboende pasienter og deres pårørende som ennå ikke
følges opp av hjemmetjenesten vil kunne sikre riktigere legemiddelbruk og færre feil.
Samtidig kan det øke brukerens livskvalitet ved å gi eldre brukere mulighet til å bo
hjemme lengre enn hun/han ellers ville kunnet gjøre før kommunal helsetjeneste må
bistå.

For alle disse tjenestene bør hovedregelen være å først gå på apoteket. Apoteket vil
ved behov henvise pasienter som trenger det til allmennlegetjenesten / øvrig
helsetjeneste.

Kilder:
[1] https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/31179514/ 
https://link.springer.com/article/10.1007/s40273-017-0554-9
[2] https://www.england.nhs.uk/publication/community-pharmacy-advanced-servicespecification-
nhs-pharmacy-first-service/
[3] https://www.the-pda.org/wp-content/uploads/FIP-Pharmacist-led-commonailments-
schemes-A-global-intelligence-report.pdf
[4] https://www.the-pda.org/wp-content/uploads/FIP-Pharmacist-led-commonailments-
schemes-A-global-intelligence-report.pdfhttps://www.the-pda.org/wpcontent/
uploads/FIP-Pharmacist-led-common-ailments-schemes-A-global-intelligencereport.
pdf, side 11: 2.2.4 Economic outcomes at a patient or national level