Vårt mål er at alle skal ha tilgang til legemidlene de bruker slik at de kan opprettholde behandlingen, sier Kristin Fodstad i Apotek 1. (Foto Apotek 1)
Alle som leser aviser, har nok fått med seg at det var mange alvorlige legemiddelmangler i fjor. For eksempel var det mangel på antibiotika i hele Europa og legemidler mot ADHD var vanskelig å få tak i.
– Vårt mål er at alle skal ha tilgang til legemidlene de bruker slik at de kan opprettholde behandlingen. Det er derfor jeg står opp om morgen og går på jobb, sier Kristin Fodstad, farmasøyt og leder for mangelteamet hos Apotek 1.
Å løse mangelsituasjoner krever seks årsverk
Hun har jobbet i grossistleddet til Apotek 1 i snart 24 år. De siste ti årene har arbeide med å prøve å løse situasjoner med legemiddelmangler tatt mer og mer av hennes tid. I dag bruker Apotek 1 til sammen seks årsverk kun på mangler. To farmasøyter jobber med det på heltid.
– Å jobbe med legemiddelmangel er som å sy hardangersøm. Det tar tid, sier Kristin Fodstad
Når en mangelsituasjon oppstår, er det flere mulige løsninger. Først sjekker grossisten om det er mulig å få tak i andre styrker, formuleringer eller pakningsstørrelser av det samme legemidlet. Da kan de bestille opp mer av det. De sjekker også om det finnes generiske markedsførte alternativer eller om det går å kjøpe uregistrerte legemidler fra utlandet.
– Vi bruker mye av tiden vår på å finne alternative løsninger. Å ta inn uregistrerte legemidler tar mest tid, sier Fodstad.
Les også: Hvorfor oppstår legemiddelmangel?
Tidkrevende å ta inn uregistrerte legemidler
– Uregistrerte legemidler er legemidler som er på markedet, men som ikke har markedsføringstillatelse i Norge. Disse er viktige fordi de kan avhjelpe en situasjon hvor det er mangel i Norge, men ikke i andre land, sier Fodstad.
Med litt over fem millioner innbyggere, er Norge et lite marked.
– Vi har rundt 8 000 markedsførte legemiddelpakninger. Til sammenligning har Tyskland ca. 100 000 og i USA er det rundt 150 000 markedsførte legemidler i ulike styrker og pakningsstørrelser. Vi kan ta inn legemidler fra andre land, men det krever forhåndsgodkjenning fra Direktoratet for medisinske produkter (DMP), sier Fodstad.
I fjor var det for eksempel mangler på østrogen-plaster og antibiotika. Disse mangelsituasjonen ble avhjulpet noe ved at grossisten fikk tak i utenlandske pakninger. Før grossisten tar inn et uregistrert legemiddel, både dobbelt- og trippelsjekkes det.
– Vi må være helt sikre på at det er det samme som det norske produktet. Farmasøytene her hos oss går grundig gjennom produktomtalene for å være sikker på at det er samme virkestoff, hjelpestoff og dosering, og at de virker på samme måte. Noen ganger ber vi om en «second opinion» fra DMP, sier Fodstad.
Å ta inn uregistrerte legemidler krever mye arbeid. Fodstad kjenner på ansvaret hver dag.
– Vi tar ingen snarveier. Det er ikke olabukser vi selger. Våre produkter skal gjøre syke folk bedre. Da skal vi garantere at det vi selger er trygt, sier hun.
Les også: Hva kan apotekene gjøre?
Prøver å være i forkant
Apotek 1 har utviklet en intern «Mangelapp» som skal lette arbeidet med å identifisere mulige mangelsituasjoner så tidlig som mulig.
– Vi har lagt inn informasjon om varebeholdning, varer i bestilling, holdbarhet og andre nyttig opplysninger. Summen av all denne informasjonen gjør appen til et godt arbeidsverktøy. Appen gjør at vi kan forutse noen mangelsituasjoner, som vi for eksempel gjorde med Ozempic. Siden den er utviklet in-house er det enkelt å gjøre endringer og forbedringer, sier Fodstad.
Hver uke varsler appen om rundt 800 mulige mangler.
– Appen gir oss god oversikt over hvilke varer vi må få tak i. De fleste av varslene er enkle å løse, men ikke alle. Noen ganger må vi prioritere de største og mest kritiske manglene, og da er det ikke alltid vi kommer til bunns i lista, sier Fodstad.
Internasjonale kontakter er viktig
I tillegg til appen, bruker Fodstad og hennes team mye tid på å skape gode nettverk.
– Vi bruker mye tid på å etablere gode leverandørnettverk og finne nye llegemiddeleverandører for ulike områder. Vi snakker mye med leverandører av generika og bruker hele nettverket til det tyske Phoenix group, som Apotek 1 er en del av.
Selv med gode arbeidsverktøy og kontakter, er det ikke alltid mulig å løse alle mangelsituasjoner. Grossistene er også avhengig av at leverandørene melder om en mangelsituasjon tidlig, slik at de har god tid til å forberede seg og hente inn erstatninger.
– Ofte melder ikke legemiddelleverandøren om en mangelsituasjon før etter at den har oppstått. Informasjonsflyten er ikke alltid så god. Da klarer vi ikke å være i forkant, sier Fodstad.
Les også: Hva kan du gjøre?