Var egentlig alt bedre før?

Apotekbarometeret fra Kantar, som måler befolkningens holdninger til apotek- og legemiddelspørsmål, har blitt gjennomført årlig siden tidlig på 2000-tallet.

La oss bare slå fast med en gang at noe ligger til grunn. Befolkningens tillit til og tilfredshet med apotekene har vært urokkelig. Tilliten til apotekene er like skyhøy i dag som i 2002. Man er også nøyaktig like strålende fornøyd med det apoteket man benytter mest.

God service er fortsatt viktig, men i dag tas det mer som en selvfølge

Åpnings- og ventetider mindre viktig

Hva som er viktig for kundene ved valg av apotek, har endret seg mye siden 2004. Kort ventetid, lange åpningstider og god service var de viktigste faktorene den gang. I dag er det knapt noen som er opptatt av ventetiden. Personalets service er fortsatt viktig, men ikke på nivå med «gamledager». Åpningstidene har fortsatt betydning, men heller ikke det er på nivå med før i tiden.

Utviklingen må forstås både ut fra apotekenes utvikling og den generelle samfunnsutviklingen. Åpningstider og ventetid var viktig i en tid da kundene var vant til at mange apotek stengte kl. 17 og køene kunne være lange.

I dag er veldig mange apotek åpne til langt på kveld. Med en tredobling av antall apotek, er ventetiden nesten borte. God service er fortsatt viktig, men i dag tas det mer som en selvfølge, og effektivitet har kanskje blitt en vel så viktig faktor for mange.

Langt mellom teori og praksis

Da Apotekbarometeret høsten 2005 spurte forbrukerne om interessen for å handle legemidler fra et nettapotek dersom det var mulig, svarte 36 prosent at de ønsket det. Høsten 2023, mange år etter at norske nettapotek ble introdusert, svarte 26 prosent at de faktisk har handlet legemidler fra et nettapotek.

Svarene illustrerer at det kan være langt fra tanke til handling. For 17 år siden var netthandel nytt og kanskje litt spennende. Mange trodde det raskt ville dominere detaljhandelen, inkludert apotekene. Når nettapotek fra 2016 ble et reelt alternativ, viste det seg at tilbudet ikke er så lettvint likevel. Det hører med til historien at apotekdekningen har blitt vesentlig bedre.

Derfor er det i mange tilfeller fortsatt enklere å stikke innom et fysisk apotek enn å vente på en pakke med post eller bud.

Helt greit med medisinbytte

På midten av 2000-tallet var bytte mellom likeverdige legemidler ganske nytt. Et nytt prissystem for byttbare legemidler trådte i kraft i 2005, som betydde at flere pasienter ble tilbudt å bytte til et rimeligere alternativ. I 2006 hadde likevel mindre enn 60 prosent av apotekkundene opplevd å få dette spørsmålet i apotek.

At langt færre er negative, og de fleste er likegyldige, tyder på at ordningen fungerer fint for den store majoriteten av pasientene

I dag sier 74 prosent at de har fått spørsmål om bytte. I begynnelsen var skepsisen til bytte større, og 22 prosent av kundene som var spurt om bytte, opplevde det som negativt. I dag er andelen nede på 13 prosent, samtidig som langt flere får spørsmål om å bytte. Samtidig er det en større andel som synes det er verken negativt eller positivt.

Bytte til et tilsvarende legemiddel med annet navn, generisk bytte, har blitt en del av hverdagen for legemiddelbrukeren i løpet av snaut 20 år. De aller fleste har personlige erfaringer som dokumenterer at det ikke er noen forskjell.

Kunnskapen om bytteordningen, og at både kunden og fellesskapet sparer betydelige beløp, har blitt bedre. At langt færre er negative, og de fleste er likegyldige, tyder på at ordningen fungerer fint for den store majoriteten av pasientene. I denne sammenhengen er det helt greit at folk ikke bryr seg.

Litt oftere i apoteket  

Apotekbarometeret har helt siden 2002 spurt innbyggerne hvor ofte de har handlet på apotek. Svarene gir en pekepinn på hvor ofte befolkningen oppsøker apotek. En viktig trend fra 2002 til i dag, er at færre oppgir å ha vært få ganger (1-3 ganger i året), og flere oppgir å ha vært opptil 12 ganger i året i et apotek. Totalt indikerer altså tallene at nordmenn er hyppigere i apoteket nå enn for 20 år siden.

Det er trolig flere grunner til denne utviklingen. Det er en større andel av befolkningen som bruker legemidler, og som derfor jevnlig oppsøker apotek for å hente legemidlene sine. I tillegg har vareutvalget i apotek utviklet seg betydelig i løpet av perioden. Med flere helsetjenester, som vaksinasjon, er det også flere grunner til å oppsøke apotek, selv om man ikke skal kjøpe reseptlegemidler.

I motsatt retning trekker ordningen med reseptfrie legemidler utenom apotek, som ble innført i 2003. Det åpnet for reseptfrie legemidler i dagligvarehandelen. Likevel ser det altså ut til at kundene finner flere grunner til å gå innom apoteket nå enn for 20 år siden.

Svaret er nei!

Det lett retoriske spørsmålet i overskriften må besvares med et tydelig nei. Noe var sikkert bedre før, men stort sett tyder tilbakemeldingene gjennom Apotekbarometeret på at befolkningen oppfatter apotekene og opplevelsene der som minst like gode i dag som for 20 år siden. Som kunder og pasienter er vi opptatt av andre aspekter i dag, og det som var negativt før, tenker vi ikke engang over nå. Det er selvsagt fortsatt forhold som kan bli bedre.

Denne enkle analysen peker uansett i positiv retning. Apotekene har klart å tilpasse seg endrede behov, holdninger og forventninger fra befolkningen.