Savner farmasøytkontroll på sykehus
Farmasistipendiat Alma Mulac har avdekket når feilmedisinering oppstår på norske sykehus. En del av feilene kunne vært unngått, dersom sykehusene hadde hatt bedre rutiner rundt legemiddelhåndteringen. Kontrollrutinen i apotek kan overføres til sykehusene, mener Mulac.
OBS! Dette er en gammel artikkel og innholdet kan være utdatert
– Farmasøyter har et spesielt forhold til legemidler, de er veldig nøye med tall og utregninger. Det er ingen andre helsepersonell som kan måle seg med farmasøyter på legemiddelekspertisen, sier Alma Mulac, doktorgradstipendiat ved UiO.
Alma Mulac er doktorgradsstipendiat ved Farmasøytisk institutt på Universitetet i Oslo. Hun har brukt data fra meldesystemet for behandlingsfeil i norske sykehus for å se på omfanget av feilmedisinering, samt mulige årsaker.
Funnene i studien viser at feilene oftest oppstår når legemidler administreres, altså deles ut, til pasienten. Legemiddelhåndteringen omfatter forskrivning, tilberedning, utdeling og overvåkning av effekt. Stipendiaten mener at en to-stegs-kontroll av legemidlene, lignende den som utføres i apotek, kan bidra til å hindre dødsfall og alvorlige skader av feilmedisinering.
– På primærapotek blir alle reseptpliktige legemidler, både forskrivning og legemidler som er klargjort av apotektekniker, kontrollert av farmasøyt før de ekspederes. Slik er det ikke for sykehuspasienter, sier Mulac.
Farmasøytens unike legemiddelkunnskap
Mulac synes det er bekymringsverdig at farmasøyter, som har mest kunnskap om farmakologi, galenisk og legemidlers egenskaper, ikke inkluderes i den tradisjonelle legemiddelhåndteringen på norske sykehus.
– Farmasøyter har et spesielt forhold til legemidler, de er veldig nøye med tall og utregninger. Det er ingen andre helsepersonell som kan måle seg med farmasøyter på legemiddelekspertisen. Den kompetansen bør utnyttes bedre for å styrke pasientsikkerheten, mener hun.
– Farmasøyter bør ha en naturlig plass ved dispensering av legemidler på sykehus. Sykepleiere og farmasøyter er eksperter på hvert sitt felt, men vi må samarbeide tettere. Sammen kan vi bidra til tryggere pasientbehandling på sykehus, fortsetter hun.
Flere kontrollpunkter forhindrer feil
Stipendiaten mener at det er flere tiltak som kan iverksettes for å redusere feil, deriblant utarbeide bedre prosedyrer rundt istandgjøring og dobbeltkontroll, samt lage systemer som sørger for at disse følges.
– Men det viktigste er at legemiddelhåndtering får økt fokus og at sykehusapoteket får en mer aktiv rolle i klargjøring og dispensering. På den måte har sykepleierne bruksklare medisiner tilgjengelig når det er mulig. Dette er ikke små endringer, det er snakk om å rigge om dagens system slik at det blir vanskeligere å gjøre feil. Når man har flere sikkerhetsbarrierer, er det mer sannsynlig at feilen fanges opp før den når pasienten, forteller Mulac.
«Tiden er inne for å tenke nytt om legemiddelhåndteringen i norske sykehus. Det skjer for mange unødvendige feil og pasientskader.»
Alma Mulac, doktorgradsstipendiat, UiO.
Amerikansk løsning
– Farmasøytkontroll av resepter på apotek mangler i norske sykehus. De aller fleste medisiner som sykehuspasienter får, forordnes av lege, gjøres i stand av sykepleier, og gis til pasienten. Det skjer uten at en farmasøyt har kontrollert dose, styrke og formulering i henhold til indikasjonen og pasientens karakteristika, sier Mulac.
Norge har andre rutiner rundt legemiddelhåndteringen enn andre land. På mange sykehus gjøres medisintraller i stand av apotekpersonalet og kontrolleres av farmasøyt, før den transporteres til sykehusavdelingen. Et annet system som benyttes i USA, Tyskland, samt i Danmark, er automatiske legemiddelkabinett.
– På et universitetssykehus i San Diego, hvor jeg har vært på forskningsopphold, fylles legemiddelkabinettet opp av apotekpersonale. Ingen utregning eller blanding gjøres på sykehusavdelingen. Alt bestilles fra sykehusapoteket, der det blir kontrollert av en farmasøyt før det leveres ut. Selv laktulose og vitamintilskudd blir trukket opp i bruksferdige kopper på sykehusapoteket, klare til å gis til pasienten, forteller hun.
Om studien:
I 2016 og 2017 ble det meldt inn nærmere 3500 behandlingsfeil knyttet til legemiddelbruk i norske sykehus. Det tilsvarer nesten fem tilfeller av feilmedisinering om dagen. Ifølge Mulacs studie mistet 27 pasienter livet etter feilmedisinering. 177 personer fikk alvorlige skader som enten ble permanente eller krevede kirurgi, intensivbehandling eller forlenget sykehusopphold. Studien ble først omtalt på forskning.no.