Nordmenn betaler mer enn nødvendig for medisinen sin
Hver måned bruker nordmenn omtrent 13 millioner kroner mer på legemidlene sine enn de trenger. Det skjer fordi de ikke ønsker å bytte til et rimeligere merke med samme virkning.
OBS! Dette er en gammel artikkel og innholdet kan være utdatert
Totalt koster det pasientene 157 millioner kroner når de takker nei til det rimeligste alternativet og dermed må betale mellomlegget selv. (Ill: Shutterstock/Apotekforeningen)
Når det finnes flere likeverdige alternativer på byttelisten, skal apoteket tilby den billigste medisinen.
Les mer om medisinbytte hos Legemiddelverket.
Ifølge Farmaloggs bransjestatistikk takket norske apotekkunder nei til medisinbytte i nesten 3 millioner tilfeller i 2021. I gjennomsnitt er merkostnaden for kunden 55 kroner per legemiddelpakning, men det er store forskjeller (se priseksempel lenger ned i saken).
Totalt koster det pasientene 157 millioner kroner når de takker nei til det rimeligste alternativet og dermed må betale mellomlegget selv.
Flere sier ja til bytte
Ordningen med bytte til et rimeligere legemiddelmerke har blitt godt innarbeidet gjennom snart 20 år. Ifølge Apotekbarometeret (2021) er kun 15 prosent negative til medisinbytte.
I 2017 ble det solgt nesten 3,6 millioner legemiddelpakninger der kunden ikke ønsker å bytte til et rimeligere merke.
– Det betyr at det er rundt 20 prosent færre tilfeller der kunden takker nei til bytte, sammenlignet med for fem år siden. Det synes vi er positivt. Samtidig bruker pasientene fortsatt over 150 millioner kroner mer på legemidler enn de hadde trengt, fordi de takker nei til det rimeligste alternativet, sier Per T. Lund i Apotekforeningen.
Priseksempel:
En av medisinene flest ikke ønsker å bytte, er Nexium med virkestoffet esomeprazol, som brukes til behandling av sure oppstøt (gastroøsofageal reflukssykdom). For originalmerket av esomeprazol betaler kundene 272 kroner ekstra per pakning, altså fem ganger mer enn de i gjennomsnitt gjør når de takker nei.