Jeg har kjent på noen av dem selv. Og jeg vet at mange av dere som har jobben deres i apotek har kjent på mange av dem.
Usikkerheten slo ned i oss midt i mars. Hva betyr nedstengingen av store deler av samfunnet for meg, og for min arbeidsplass? Og hva betyr det for den jobben jeg skal gjøre og de kundene som er avhengig av meg?
Frykten fulgte like etter. Hvor stor risiko er det for at jeg blir smitte? Hvor syk blir jeg i så fall? Hva om det kommer pasienter som ikke følger rådene og reglene? Hvordan skal vi takle den voldsomme pågangen av bekymrede pasienter?
Så fulgte kanskje tomhetsfølelsen. Og kanskje sorgen. Det er litt ulikt for hver og en av oss, men tomheten som oppsto, mentalt, men også rent fysisk i apoteklokalet, ga næring til mer uro. Noen ble permittert, og fikk kjenne på den tomheten også - dessverre.
Etter det dere apotekansatte har vært igjennom de siste tre månedene, er det all grunn til å kjenne på stolthet også. Selv om de første dagene og ukene muligens var litt kaotiske, fordi ingen av oss var helt forberedt, har dere kommet gjennom i oppreist stilling. Vi er nok langt fra i mål, men som resten av helsetjenesten er vi nå mye bedre forberedt hvis eller når neste bølge treffer.
Dere kan kjenne på den tilfredsstillende følelsen av å ha stått gjennom stormen - og den påfølgende stillheten. Kundene har følt trygghet i apotekene, og tilliten til apotekene er sterkere enn noen gang.
Jeg håper dere finner motivasjon i å ha mestret denne rare, usikre tiden på en flott måte. Jeg tror vi som bransje har kommet styrket ut av denne våren. Lykke til i fortsettelsen.