Gå til innhold
Illustrasjonsfoto Dreamstime

Illustrasjonsfoto Dreamstime

De tre TNF-hemmerne er adalimumab (Humira), etanercept (Enbrel) og infliximab (Remicade). Dette er biologiske legemidler som i hovedsak brukes ved alvorlig revmatisme, når man ikke oppnår behandlingsmålene med andre legemidler. Det er sykehusene, ikke folketrygden, som dekker utgiftene til disse tre legemidlene.

I 2010 omsatte de tre legemidlene for 1,2 milliarder kroner, mens forbruket var på 4,2 millioner definerte døgndoser (DDD). I 2015 var omsetningen på 1,3 milliarder kroner, mens forbruket var på 6,2 millioner DDD. Siden 2010 har dermed omsetning økt med 7 prosent, mens forbruket har økt med 46 prosent. Den gjennomsnittlige prisen per DDD, hvis man ser de samlet, har blitt redusert med hele 39 prosent. Gjennomsnittsprisen per DDD er i perioden 2014 til 2016 for etanercept og infliximab blitt redusert med henholdsvis 5 og 55 prosent. Prisen per dose adalimumab har i samme periode økt med 10 prosent.

Legemiddelinnkjøpssamarbeidet (LIS) forhandler priser på de mest brukte legemidlene som finansieres av sykehusene. For infliximab har patentet på Remicade gått ut, og det kom biotilsvarende legemidler på markedet i 2014. Konkurransen fra biotilsvarende inliximab er bakgrunnen for den kraftige prisreduksjonen.  For etanercept ble det lansert biotilsvarende legemidler i 2016. For adalimumab har Humira fortsatt patent.

Som vist i figur 1 har forbruket av infliximab økt kraftig etter at det fikk konkurranse og prisen ble redusert. 

Figur 1 – forbruk (DDD) 1. tertial 2010-16

 

Hvis man ser på omsetningen og forbruket for 1. tertial viser figur 2 at omsetningen for alle virkestoffene har blitt redusert det siste året.

Figur 2 – Omsetning 1. tertial 2010-16