Flyttet til Norge for å jobbe som farmasøyt

Stadig flere utenlandske farmasøyter søker seg til Norge. Ana Rita Pinto fra Portugal tok med seg kjæresten og flyttet til Ålesund for å jobbe som farmasøyt. Hun ble overveldet av hvordan apoteket tok henne imot.

– Det har vært en stor overgang, men jeg har fått tillit fra dag én. De ansatte har hatt troen på meg, men samtidig gitt meg tid til å utvikle meg. Det er jeg veldig takknemlig for, sier Ana Rita Pinto fra Porto i Portugal.

Som apotek.no tidligere har skrevet må apotekkjedene se til utlandet for å få besatt stillinger i distriktene. I 2016 rekrutterte de tre store apotekkjedene i overkant av 75 farmasøyter fra utlandet. Flesteparten av disse er fra Serbia og Portugal.

Språket en utfordring
Apotek.no møter Ana Rita Pinto på Vitusapotek sin kjedesamling for apotekere og regionssjefer på Thon Hotel i Lillestrøm. Det er tre år siden Pinto pakket bagen hjemme i Porto og flyttet til Ålesund. På denne tiden har hun steget i gradene, og i dag er hun bestyrer på Vitusapotek Kremmegaarden i Ålesund.

Vi ber Pinto skru tiden tilbake til da hun akkurat hadde flyttet til Norge, og fortelle hva som var den største utfordringen med nytt land og ny jobb. Hun er rask med å svare.

– Språket. Norsken min var nok ikke på det nivået det burde være da jeg kom til Norge. Jeg hadde hatt norsk på skolen i Portugal, og var vel i portugisisk sammenheng på et ok nivå. Men det er fortsatt en lang vei derfra, til å gi råd og veiledning i apotek på norsk, sier Pinto.

Liker norsk arbeidskultur
Det tok likevel ikke lang tid før Pinto knakk språkkoden.

– Jeg ble oppfordret til å snakke med kunder helt fra starten av. Var det noe jeg ikke klarte å formidle, var de ansatte der med en gang for å hjelpe. Du kan lese og pugge så mye du vil, men det finnes ingen bedre måte å lære et språk på enn å praktisere det, sier Pinto.

Hun stortrives i Norge og med norsk arbeidskultur. Eneste minuset er at kjæresten henne ikke har jobb. Han er ingeniør og påvirkes av nedgangen i oljeindustrien. Hun har likevel ingen planer om å flytte hjem til Portugal med det første.

– Jeg tror personligheten min passer bra i Norge. Jeg liker at arbeidsgiver setter pris på deg som person og arbeidet du gjør. Det er litt ulikt hva jeg er vant med fra Portugal, sier Pinto.

Også faglig mener hun norske apotek er veldig bra. Hun har spesielt fått sansen for hvordan det faglige er satt i system her til lands.

– Kvalitetssystemet fungerer bedre i Norge enn i Portugal. Mens det i Portugal er mer avhengig av sjefen på apoteket, er ting satt mer i system her. Alle gjør det samme og det sikrer jevnere kvalitet, mener Pinto.

– Du velger ikke bare en farmasøyt, men en hel person
Det er ikke bare farmasøytene som rekrutteres fra utlandet som opplever overgangen til Norge som stor. Mange apotekere legger ned mye energi og krefter for at de utenlandske farmasøytene skal trives.

Inger Elin Mæhle er apoteker på Vitusapotek Oppdal. Som mange apotek i distrikts-Norge, opplever de utfordringer med å finne farmasøyter til ledige stillinger. I 2015 rekrutterte de en farmasøyt fra Portugal, mens de for noen år tilbake rekrutterte en farmasøyt fra Serbia. Mæhle synes det å rekruttere fra utlandet fungerer bra.

– Det er selvfølgelig en risiko å rekruttere personer fra utlandet, men det er det med norske farmasøyter også. Største forskjellen er at konsekvensene er større dersom du bommer med en utenlandsk farmasøyt, sier Mæhle.

Hun tror det er ekstra viktig ikke bare å se på faglige kvaliteter når man rekrutterer fra utlandet. Spesielt når man rekrutterer til et lite sted som Oppdal.

– Du tar ikke bare en farmasøyt, men et helt menneske. Det er en stor overgang å flytte fra Serbia eller Portugal til lille Oppdal, derfor er det viktig å finne personer du tror kan passe inn i lokalmiljøet og ikke bare på jobb. Det har vi heldigvis lykkes med, sier Mæhle.

Hun innrømmer at hun føler et ekstra ansvar for de hun rekrutterer fra utlandet, men prøver samtidig ikke å presse seg for mye på.

– Jeg tror de setter pris på at jeg bryr meg, men samtidig må det ikke bli for mye. Det er viktig med en balansegang, avslutter Mæhle. 

TILBAKE