Høringsinnspill om endringer i regelverket for folketrygdens finansiering av medisinsk forbruksmateriell mv.

Apotekforeningens innspill til høringsnotat om endringer i regelverket for folketrygdens finansiering av medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler

Apotekforeningen viser til Helse- og omsorgsdepartementets høringsnotat av 18. desember 2023 med forslag til endringer i folketrygdloven og blåreseptforskriften. Forslaget til endringer omfatter

Forskriftsfesting av prioriteringskriteriene (nytte, ressursbruk og alvorlighet) når det gjelder stønad til medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler etter blåreseptordningen.
Dagens krav om at sykdommen skal ha gått inn i en langvarig fase og at det er behov for langvarig bruk endres til krav om alvorlig sykdom eller risiko for alvorlig sykdom, samt behov for eller risiko for gjentatt behandling over en langvarig periode.
Forskriftsfeste at finansieringsansvaret for medisinsk forbruksmateriell følger behandlingsansvaret.
Endring i hjemmelspunktene i blåreseptforskriften for stønad for næringsmidler.
Forskriftsfeste nye regler for Helfos saksbehandling, jf. forslag til nytt kapittel 2 i blåreseptforskriften.
Næringsmidler til spesielle medisinske formål foreslås tatt inn som et nytt hjemmelspunkt i folketrygdloven § 5-14, samt en presisering av klageadgang etter § 21-11 a annet ledd.

Departementets forslag til lovendringer

Apotekforeningen støtter departementets forlag om at det i folketrygdloven § 5-14 presiseres at det gis stønad til næringsmidler til spesielle medisinske formål, slik at loven bringes i samsvar med praksis etter at næringsmidler til spesielle medisinske formål ble omklassifisert fra legemidler til næringsmidler. Apotekforeningen har ingen merknader til forslaget til endringer i loven § 21-11 a.

Departementets forslag til forskriftsendringer

Departementet foreslår endringer i kriteriene for hvem som skal kunne få stønad til medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler etter blåreseptordningen. Samtidig står det flere steder i høringsnotatet at endringen i hovedsak er en formalisering av dagens praksis. Vi savner en konkret redegjørelse for hvilke praktiske konsekvenser forslagene har for pasientene. Vi kommer tilbake til dette for de ulike delene av departementets forslag.

Krav om alvorlig sykdom

Departementet foreslår å innføre krav om at medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler skal brukes i forbindelse med alvorlig sykdom for at det skal gis stønad etter blåreseptordningen. Innholdet i kravet omtales på side 23 i høringsnotatet:

Det innføres dermed en terskelverdi (alvorlighetsgrad) for når en tilstand er refusjonsberettiget uavhengig av kostnaden og nytten til produktene som er aktuelle for bruk i den aktuelle behandlingen. Alvorlighetsgraden kan være oppfylt for sykdommen i sin helhet, eller kun for visse grader av alvorlighet av en sykdom. Eksempelvis kan lette former for inkontinens ikke anses å oppfylle kravet til alvorlig sykdom. I dag ytes det heller ikke stønad til disse formene for inkontinens, og denne avgrensningen gjenspeiles av hvilke produkter som er godkjent for refusjon og oppført i produkt- og prislisten.

Vi savner en omtale av hvilke konsekvenser dette nye kravet vil ha, og om det vil innebære at pasienter som i dag får stønad til medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler vil miste retten til dette.

Vi stiller også spørsmål ved om «alvorlig sykdom» er et hensiktsmessig krav for å avgrense hvilke pasienter som har behov for stønad. Departementet skriver selv i høringsnotatet (side 17) at medisinsk forbruksmateriell som regel ikke behandler en sykdom eller tilstand, men ofte er med på å øke opplevelsen av mestring hos en bruker. Eksempelvis yter folketrygden stønad til stomiposer og annet materiell som må skiftes med visse mellomrom pga. stomier fra tarm og urinveier, jf. blåreseptforskriften § 5 første ledd nr. 5. En stomi vil neppe karakteriseres som «alvorlig sykdom» men vil ofte være et resultat av alvorlig sykdom. Pasientene vil ha behov for stønad til stomimateriell uavhengig av årsaken til stomien. Departementet omtaler regulering i Danmark på side 15. Det fremgår her at

Kommunen skal yte stønad til et hjelpemiddel hvis det i vesentlig grad skal: (1) avhjelpe varige følger av nedsatt funksjonsevne; (2) lette hverdagen i eget hjem; eller (3) være nødvendig i arbeidslivet.

Stønad til legemidler kan ytes ved alvorlig sykdom, men også når det foreligger «risikofaktorer som med høy sannsynlighet vil medføre eller forverre alvorlig sykdom», jf. blåreseptforskriften § 1b første ledd. Dette innebærer at det kan ytes stønad til legemiddelbehandling ved f.eks. høyt blodtrykk og høyt kolesterol. Vi kan ikke se at risikofaktorer for alvorlig sykdom er et relevant alternativ ved bruk av medisinsk forbruksmateriell.

Vi ber departementet vurdere bedre egnede kriterier for stønad enn «alvorlig sykdom» og «risikofaktorer» for alvorlig sykdom.

Krav om behov eller risiko for gjentatt bruk over en langvarig periode

I dag er det et krav etter blåreseptforskriften § 1c at pasienten har «behov for langvarig bruk» av medisinsk forbruksmateriell eller næringsmidler. Det er i dag også forskriftsfestet at stønad gis ved sykdom som er «gått inn i en langvarig fase». Departementet foreslår dette endret til at «det er behov eller risiko for gjentatt bruk over en langvarig periode».

I omtalen av gjeldende rett skriver departementet at vilkåret om langvarig fase og langvarig bruk ikke gjelder for stønad til medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler ved svangerskapsrelaterte sykdommer eller til medisinsk forbruksmateriell etter § 5 punkt 5 og 12, jf. rundskrivet til folketrygdloven § 5-14. Høringsnotatet avklarer ikke om disse unntakene videreføres med forslaget til forskriftsendring.

Vi antar at bruken av ordet «risiko» i forslaget til § 1 c er hentet fra § 1 b om legemidler i gjeldende forskrift. For legemidler er rasjonale bak begrepet at det kan gis stønad til kortvarig behandling dersom dette erstatter annen behandling som ville kunne være langvarig. Vi er usikre på om tilsvarende gjelder for stønad til medisinsk forbruksmateriell, og ber departementet vurderer om det er andre måter å sikre at de pasienter som har behov for stønad, men ikke oppfyller kravet om gjentatt bruk over en langvarig periode.

Finansieringsansvar skal følge behandlingsansvar

Departementet foreslår å tydeliggjøre at finansieringsansvaret for medisinsk forbruksmateriell skal følge behandlingsansvaret, på samme måte som for legemidler. Departementet foreslår følgende ordlyd i § 1 c annet ledd:

Folketrygden yter ikke stønad til bruk av medisinsk forbruksmateriell når initiering, evaluering og avslutning av behandlingen styres av lege i spesialisthelsetjenesten.

Med tanke på å avklare om helseforetakene eller folketrygden har finansieringsansvar for et produkt, skriver departementet følgende på side 20 i høringsnotatet:

Omfanget av medisinsk utstyr og forbruksmateriell er av en slik størrelsesorden at en ordning der ethvert nytt produkt skal vurderes og «sluses» til blåresept eller helseforetakene anses som urealistisk og lite hensiktsmessig. I de fleste saker vil produsenten selv vurdere hvilken ordning et produkt kommer inn under, og søke Helfo om godkjenning for refusjon i blåreseptordningen dersom det anses som mest relevant. Helfo vil i tråd med de foreslåtte bestemmelsene i kapittel 2 vurdere om produktet kan godkjennes for refusjon. … …

For enkelte produkter vil det imidlertid kunne oppstå tvil eller uklarhet om hvor finansieringsansvaret skal ligge. Departementet foreslår at Helsedirektoratet i slike saker får fullmakt til å beslutte om produktet er omfattet av forslaget til ny § 1 c annet og tredje ledd.

Departementet redegjør ikke konkret for om forslaget innebærer at pasienter som i dag får stønad til produkter gjennom blåreseptordningen, i fremtiden ev. må få dekket dette av helseforetakene. Det foreslås ingen endringer i forskriften § 5. Departementet har imidlertid i tildelingsbrevet til Helsedirektoratet for 2024 gitt følgende oppdrag:

Helsedirektoratet skal i samarbeid med de regionale helseforetakene, definere hvilke produktgrupper som bør overføres fra folketrygden til spesialisthelsetjenesten, og gjøre en vurdering av økonomiske og administrative konsekvenser.

I Helsedirektoratets rapport om endringer i blåreseptforskriften §§ 5 og 6 (IS 2845) blir sju refusjonspunkter under § 5 trukket fram som aktuelle for overføring (3, 6, 8, 9, 11, 12 og 13), samt punkt 3 og deler av punkt 1 under § 6. Dersom en slik massiv overføring finner sted, vil det påvirke mange tusen pasienter som i dag får sine produkter utlevert fra apotek og bandasjist. I 2023 håndterte apotek om lag 20 000 resepter og utleverte over 150 000 pakninger på de aktuelle refusjonshjemlene[1]. En eventuell overføring vil også kunne innebære at legene i spesialisthelsetjenesten får ansvaret for å forskrive resepter og dermed innebære en betydelig økt arbeidsmengde.

Vi mener myndighetene må være tilbakeholdne med å plassere finansieringsansvar for forbruksmateriell hos helseforetakene. Helseforetakenes behandlingshjelpemidlerenheter er ikke på samme måte som apotek og bandasjist rigget for å utlevere forbruksmateriell til pasientene. På legemiddelområdet er det etablert en oppgjørsløsning mellom apotek og helseforetakene (h-reseptordningen), slik at pasientene kan hente ut de legemidlene som helseforetakene har finansieringsansvar for på sitt lokale apotek. Det er ikke etablert en tilsvarende løsning for medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler. En eventuell fremtidig flytting av finansieringsansvar kan ikke gjennomføres før en slik oppgjørsløsning er på plass. Helsedirektoratet gjennomførte i 2019 en utredning om behovet oppgjørsløsninger dersom finansieringsansvaret for blåreseptprodukter skulle overføres til helseforetakene (rapport IS-2844). Rapporten konkluderte bl.a. med:

«Det mangler per i dag oversikt over kostnader og konkret omfang ved utvikling av de ulike IKT- og oppgjørsløsningene. … … En konkretisering av dette kan gis i egne oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Helsedirektoratet kan derfor ikke på det nåværende tidspunkt gi en konkret anbefaling om valg av hvilken IKT- og oppgjørsløsning som bær velges for medisinsk utstyr.»

Apotekforeningen er ikke kjent med at direktoratets rapport er fulgt opp med nye bestillinger eller utredninger.

Apotekforeningen viser også til det pågående arbeidet med forbedringer av H-resept forskrivning og oppgjørsordning i Helse Midt-Norge. Vi er ikke kjent med at en slik oppgjørsløsning er en del av dette prosjektets omfang per i dag.

Plassering av finansieringsansvaret for forbruksmateriell hos helseforetakene, uten en velfungerende oppgjørsløsning mellom helseforetak og apotek/bandasjist, vil gi pasientene et svært mye dårligere tilbud, både mht. tilgjengelighet og veiledning.

For å gi pasientene et bedre tilbud oppfordrer vi departementet til å vurdere om finansieringsansvar for noe utstyr bør flyttes fra helseforetakene til folketrygden. Dette gjelder bl.a. materiell til bruk ved sondeernæring og utstyr ved smertebehandling, der næringsmidlene og smertelegemidlene dekkes over blåreseptordningen. Videre bør departementet vurdere om finansiering av kontinuerlig blodsukkermåling (CGM) kan dekkes over blåreseptordningen. CGM har de siste årene i stor grad erstattet bruk av blodsukkertester som dekkes over blåreseptordningen.

For legemidler er det besluttet at ett og samme legemiddel ikke kan finansieres av både helseforetakene og folketrygden. Departementet må utrede om tilsvarende evt. skal gjelde for forbruksmateriell.

Særlig som stønad til næringsmidler

Pasienter har i dag en mulighet til å få stønad til næringsmidler som ikke står på Helfos produkt- og prislister. Departementet foreslår at denne muligheten skal falle bort. Departementet gir denne vurderingen av forslaget:

For et marginalt antall personer vil derfor muligheten til å søke om refusjon for produkter som ikke er på produkt- og prislisten falle bort. Dette dreier seg hovedsakelig om produkter som ikke er klassifisert som næringsmidler til spesielle medisinske formål.

Vi mener muligheten for stønad ikke kan fjernes med begrunnelse av at den kun gjelder et lite antall personer. Vi savner en vurdering av hvilke konsekvenser forslaget får for de pasienter som blir berørt, herunder om behandling med næringsmidler for disse pasientene er i tråd med gjeldende prioriteringskriterier.

Kravet om at det må foreligge et individuelt vedtak før det ytes stønad til næringsmidler (med unntak for pasienter med Føllings sykdom) foreslås videreført. Departementet erkjenner at forhåndsgodkjent refusjon ville innebåret forenkling både for rekvirent og pasient, men ønsker å videreføre kravet om individuelt vedtak av hensyn til kostnadskontroll.

Apotekforeningen savner en vurdering av om ernæringsfysiologer burde fått rett til å rekvirere og søke om refusjon for næringsmidler. I Sverige og Danmark har ernæringsfysiologer etter det vi er kjent med rekvireringsrett for næringsmidler som er offentlig finansiert, og vi mener dette tiltaket kunne avhjulpet noen av de administrative konsekvensene av kravet om individuelt vedtak. Vår erfaring er at det ofte er ernæringsfysiolog som vurderer pasientens ernæringsbehov, og krav om at søknad om stønad og rekvirering av næringsmidler må komme fra lege gir dermed en ekstra administrativ byrde. I høringsnotatet påpeker departementet at det er lite forbruk av næringsmidler per bruker. Rekvireringsrett for ernæringsfysiologer vil kunne være et bidrag til riktigere behandling og bedre bruk av næringsmidler. For øvrig kan lite forbruk per pasient delvis forklares med at en del pasienter først får næringsmidler dekket av folketrygden mot livets slutt.

Departementet foreslår at de fire refusjonshjemlene for næringsmidler (punkt 1 til 4 i gjeldende § 6) oppheves og erstattes av nytt annet ledd i § 6 som inneholder to alternativer (bokstav a og b). Helfo har i dag fire produkt- og prislister, en for hver refusjonshjemmel. Helsedirektoratet har informert om at det tas sikte på å etablere et antall hjemmelskoder (flere enn to). Høringsnotatet har ikke informasjon om hvordan listene skal organiseres med endringene i § 6. Av hensyn til den kontroll som gjennomføres i apoteksystemene, og ev. for Helfos forvaltning og kontroll, bør en særskilt refusjonshjemmel for Føllings sykdom vurdere videreført. Det må ligge strukturert informasjon i resept og apoteksystem som viser om utlevering på blå resept forutsetter gyldig vedtak. Videre er det fastsatt særskilte avansesatser for næringsmidler ved Føllings sykdom.

Saksbehandlingsregler for Helfo

Departementet foreslår i høringsnotatet et nytt kapittel 2 i blåreseptforskriften med saksbehandlingsregler for Helfo knyttet til godkjenning av nye produkter for refusjon og fastsettelse av pris og refusjonsvilkår, og å innføre prioriteringskriteriene. Departementet mener dette vil bidra til større grad av transparens og forutsigbarhet om prisfastsettelse, justeringer, refusjonsstatus og klageadgang. Apotekforeningen støtter at det fastsettes saksbehandlingsregler for Helfo, men har innspill til noen av de konkrete forslagene.

I § 14 annet ledd nr. 2 er det et krav for godkjenning av produkter for refusjon at produktet oppfyller gjeldende krav for å omsettes i det norske markedet. For distributør av medisinske utstyr gjelder det bl.a. generelle krav til kontroll av produsent, ansvarlig representant, registrering av utstyret, samsvarserklæring, CE-merking, merking og brukanvisning og UDI-kode[2]. Det er avgjørende at Helfo gjennomfører disse kontrollene før Helfo godkjenner medisinsk utstyr for refusjon. I motsatt fall er det en risiko for at apotek forpliktes av apoteklov og oppgjørsavtale til å levere produkter, som det iht. regelverk for medisinsk utstyr er forbudt å omsette.

I forslaget til § 15 tredje ledd første punktum presiseres det at Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer, kan fastsette refusjonsvilkår slik at stønad begrenses til de pasientgrupper som oppfyller kravene i § 14. Ved fastsettelse av nye refusjonsvilkår som det forutsettes at apotek skal kontrollere før utlevering, er det avgjørende at vilkårene er systematiske og strukturerte slik apoteksystemene kan gjennomføre automatiske kontroller. Vi kommer nærmere inn på dette nedenfor under overskriften «konsekvenser for apoteksystemene».

I høringsnotatet kapittel 4.4.7 skriver departementet:

Per i dag foretas det ikke årlige prisjusteringer verken for medisinsk forbruksmateriell eller næringsmidler. Det er heller ikke regulert hva som skal ligge til grunn for en eventuell prisjustering etter søknad fra leverandør. Dagens manglende regulering gir liten forutsigbarhet for leverandørene.

Apotekforeningen er enig i denne beskrivelsen, og etterlyser en bedre regulering av hvordan prisjustering av medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler skal gjennomføres. Det er et paradoks at departementet erkjenner at dagens ordning gir liten forutsigbarhet for leverandørene, samtidig som det ikke foreslås klare kriterier for hvordan prisjustering skal gjennomføres. I forslaget til ny § 18 er kriteriet for prisendringer at «vesentlig endrede forhold eller nye opplysninger tilsier det».

Departementet skriver at forslaget er «en formalisering og videreføring av dagens praksis». Samtidig står det i høringsnotatet at etter dagens praksis er ikke økning i konsumprisindeks eller endringer i produksjonskostnader alene tilstrekkelig for å begrunne en prisøkning. Apotekforeningen etterlyser klare kriterier for hvordan priser skal fastsettes, og om det er samme kriterier som skal legges til grunn for de prisjusteringene som skal skje hvert fjerde år for alle produkter, og for prisjusteringene som «begge parter» kan initierer utenom de faste prisjusteringene.

Andre innspill til høringsnotatet

Departementet redegjør i kapittel 3.3 for at det gis bidrag etter folketrygdloven § 5-22 for medisinsk forbruksmateriell. Det har vært en bevisst politikk å gi stønad etter § 5-14 fremfor bidrag etter § 5-22, både av hensyn til kontroll over offentlige utgifter og brukervennlighet for pasientene. Vi savner en vurdering i høringsnotatet om medisinsk forbruksmateriell som det i dag gis bidrag for kan overføres til blåreseptordningen.

Departementet foreslår å oppheve § 8 femte ledd. Bestemmelsen sier at det for produkter hvor prisen overstiger maksimumsbeløpet som er satt for refusjon, beregnes egenandel av maksimumsbeløpet, mens det overskytende beløpet betales av medlemmet selv. Bestemmelsen foreslås erstattet av en bestemmelse om at utleverer ikke kan ta en høyere pris enn det som følger av den til enhver tid gjeldende produkt- og prisliste, verken av medlemmet eller av folketrygden. Vi forutsetter at endringen følges opp ved at de produkter som i dag har en høyere pris enn refusjonspris enten fjernes fra produkt- og prislistene eller at leverandørene forpliktes å levere varene til nettopris. En begrensning i adgangen for leverandører til å sette prisen selv, gjør det mer maktpåliggende å ha årlige prisjusteringer for å sikre at det fortsatt er attraktivt for leverandør å ha produktet på markedet.

I forslaget til § 10 er begrepet «vilkårspunkt» brukt om hhv. de 14 punktene i § 5 første ledd og punkt a og b i § 6 annet ledd. Dette erstatter begrepet «hjemmelspunkt» i gjeldende § 10. Vi ser det ikke som hensiktsmessig å endre dette begrepet, og mener «hjemmelspunkt» er like dekkende som «vilkårspunkt». Vi mener det også er hensiktsmessig å videreføre bruk av nummerering i § 6 i stedet for å innføre bokstaver.

Helsedirektoratet har informert oss om det tas sikte på å etablere et antall hjemmelskoder; flere enn de to hjemmelspunktene/vilkårspunktene som fremgår av forslaget til forskrift. Vi finner ingen begrunnelse for hvorfor det ikke skal være samsvar mellom forskriftens ordlyd og bruk av hjemmelskoder med tilhørende varer som er aktuelle for refusjon (produkt- og prislister).

§ 10 foreslås også endret ved at det tas inn en bestemmelse om at resepter på medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler skal utfylles i samsvar med bestemmelsene i forskrift 2. juni 2022 nr. 977 om rekvirering og utlevering av legemidler m.m. Det er ikke alle bestemmelser i rekvireringsforskriften som er aktuelle og relevante ved rekvirering av forbruksmateriell og næringsmidler. Det må i § 10 presiseres hvilke bestemmelser i forskriften som skal gjelde ved slik rekvirering.

I § 14 femte ledd foreslås det en formalisering av leverandørenes plikter til å levere produkter til nettopris til apotek og bandasjist. Vi har fått informasjon om at noen leverandører fakturer et gebyr på leveranse av varer på produkt- og prislisten. Dette er en måte å undergrave gjeldende prisregulering. Apotek har plikt på å utlevere alle varer på produkt- og prislistene. Produktutvalget er stort, og mange produkter vil ikke være lagervare hos apotek. Dersom leverandørene fakturer et gebyr ved bestilling, vil apotek i mange tilfeller tape økonomisk på å utlevere varen til kunden. Vi ber departementet presisere at leverandørene ikke kan kreve et gebyr ved bestilling fra apotek og bandasjist. Hvis leverandør ikke kan levere uten å ta gebyr, indikerer dette at produktprisen er for lav. Det er også en utfordring at enkelte leverandører har definert et minste bestillingsvolum på enkelte varer (f.eks. en hel kartong). Minste bestillingsvolum må være minste salgsenhet, slik dette er definert i produkt- og prislistene.

Vi etterlyser for øvrig departementets oppfølging av direktoratets utredning fra 2020 om avanse på medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler.

Konsekvenser for apoteksystemene

Som kjent er apotekene i ferd med å fase ut bruken av apoteksystemet FarmaPro, og erstatter dette med Eik og nye apoteksystemer. Mulighet for å gjennomføre endringer i FarmaPro er svært begrenset. Endringer i refusjonsjonspunkter i § 6 krever endringer i apoteksystemene, og vi ber departementet om å fastsette ikrafttredelsestidspunkt slik at det ikke blir behov for endringer i FarmaPro. Dersom endringer i FarmaPro må gjennomføres mens systemet er under avvikling, vil dette forsinke overgangen til nytt apoteksystem.

Dersom ny forskrift skal vedtas og tre i kraft før FarmaPro er faset ut, ber vi om at departementet inviterer Apotekforeningen til en dialog om tilpasninger og overgangsordninger for de deler av forslaget som berører apoteksystemene.

Etablering av nye refusjonspunkter (vilkårspunkter) i § 6 har betydning for apoteksystemene. Vi viser også til vårt innspill ovenfor om at næringsmidler ved Føllings sykdom bør ha et eget refusjonspunkt, slik at apoteksystemene fanger opp at det her ikke er nødvendig med vedtak for refusjon. Høringsnotatet sier ikke noe om planlagt ikrafttredelsestidspunkt og overgangsordninger, men vi legger til grunn at det for apotek vil være en overgangsperiode på minst ett år der apoteksystemene må kunne håndtere resepter med refusjonspunkter etter både gjeldende og ny forskrift. Når ny forskrift trer i kraft er det viktig at alle nye resepter blir forskrevet iht. nye refusjonspunkter, slik at overgangsperioden ikke blir lenger enn nødvendig. For å få til dette må myndighetene sørge for at alle leverandører av EPJer gjør de nødvendige endringer. Videre må det være en tett dialog mellom myndighetene (Helsedirektoratet) og apotekbransjen med hensyn til hvilke resepter som skal være gyldige for refusjon i overgangsperioden.

Høringsnotatet foreslår at bruk av refusjonsvilkår formaliseres i forskriften. Eksempler på slike krav som er i bruk i dag er

krav til bestemte produkter eller produktgrupper at de er særskilt forskrevet (det vil si at det på resepten må være presisert at pasienten skal ha det aktuelle produktet/produktgruppen)
krav til rekvirent (spesialist)
antallsbegrensning eller krav til at antall er presisert på resepten.

For slike refusjonsvilkår finnes det strukturerte vilkår som valideres i apoteksystemene, slik at apotek automatisk kontrollerer at vilkårene er oppfylt. Dersom det skal utarbeides nye refusjonsvilkår som det forutsettes at apotek skal kontrollere, må dette skje i dialog med apotekbransjen slik at det kan legges inn kontroller i Eik. Tilsvarende må det stilles krav til rekvirent og EPJ-leverandører, slik at rekvirenten faktisk forholder seg til refusjonsvilkårene.

I dag kan det søkes om refusjon for næringsmidler som ikke er på listene for § 6. Det foreslås at denne anledningen skal falle bort. Høringsnotatet sier ikke noe om overgangsordning. Departementet må ta stilling til om vedtak fattet etter gjeldende bestemmelse og resepter også er gyldig (2 år) etter at ny forskrift trer i kraft.

Vi oppfordrer myndighetene til dialog med alle relevante aktører før forskriften vedtas, slik at det settes av tilstrekkelig tid fra vedtakelse og ikrafttredelse, fornuftige overgangsordninger mv.

Høringsnotatets forslag vil, som vi har redegjort for overfor, kreve endringer i apoteksystemene og dermed medføre kostnader for apotek. Dette må myndighetene ta hensyn til ved fastsettelse av avansesatser for produkter på produkt- og prislistene for de aktuelle varene.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Høringsnotatets kapittel om økonomiske og administrative konsekvenser bærer preg av at tiltaket er mangelfullt utredet. Forslaget vil, slik vi ser det, ha betydelige konsekvenser for apotekbransjen. Dette gjelder særlig forslaget om at finansieringsansvar skal følge behandleransvar, dersom dette fører til at produkter flyttes ut av blåreseptordningen. Men også forslaget til endringer i § 6 vil ha konsekvenser for apotekbransjen, slik vi har vist til overfor. Høringsnotatet legger til grunn at forslagene ikke har noen konsekvenser for apotek.

Vi stiller oss også undrende til at departementet legger til grunn at forslagene ikke vil ha noen direkte påvirkning for spesialisthelsetjenesten.

Utredningen lider under at det ikke er gjort en helhetlig vurdering av hvilken nytte forslagene vil kunne gi, og sammenholder denne eventuelle gevinsten opp mot de kostandene forslagene har for alle aktører, både offentlige og private.

[1] Tallene inkluderer ikke næringsmidler etter § 6 punkt 1. I tillegg kommer utlevering fra bandasjist.

[2] https://www.dmp.no/medisinsk-utstyr/omsetning/krav-til-markedsdeltakere/krav-til-importorer-og-distributorer

Apotekforeningen