Bakgrunnen for bortfallet av fraktrefusjonsordningen er at det er åpnet for salg av reseptpliktige legemidler gjennom nettapotek.
 
Noen få pasientgrupper får dekket 100 prosent av forsendelseskostandene for de legemidlene de bruker. 100-prosent-ordningen gjelder for frakt av legemidler mot allmenfarlige, smittsomme sykdommer, immunsvikt, cystisk fibrose og faktorkonsentrat til personer med alvorlig blødersykdom. Det gjøres ingen endringer i fraktrefusjonsordningen for disse pasientene.

Les mer hos Legemiddelverket.

4.000 nye kronikere takket i 2016 ja til en legemiddelsamtale på apoteket og fikk dermed ekstra hjelp og en god start på livet med legemidler. Legemiddelsamtaler på apotek har siden 1. januar 2016 vært et tilbud til nye diabetikere, hjertepasienter og andre, som har fått konstatert en ny kronisk sykdom.

– Jeg er glad for at så mange har taket ja til å ta imot tilbudet. Særlig sett i lys av at dette er en ny tjeneste, som både befolkningen og praktiserende leger skal lære å kjenne. Vi håper at apotekene i fremtiden skal tilby en samtale til alle med kronisk sykdom, og ikke bare til nye kronikere, sier Anne Kahns, leder i Danmarks Apotekerforening.

Diabetespasienter har vært den gruppen av nye kronikere som har takket ja til flest samtaler. Diabetesforeningen i Danmark er positive til ideen om at legemiddelsamtaler ikke bare blir tilbudt nye kronikere.

– Vi vet at legemidler kan skape problemer for nesten alle med type 2-diabetes, og spesielt gjelder det de som har hatt sykdommen i mange år og som ofte bruker flere legemidler. Mange av disse problemene kunne vært løst hvis alle fikk rett til en legemiddelsamtale, Henrik Nedergaard til Apotekerforeningens fagblad Farmaci.

Les også: Kronikere får legemiddelsamtaler i apotek

– Jeg vil si at vi stort sett er et helt vanlig skrankeapotek i en liten norsk kommune. Vi forsyner kommunen med medisiner, hjelper hjemmesykepleien og har daglig forsendinger med buss til distriktene. Men når helgen kommer så skjer det noe med hele bygda. Da renner turistene inn dørene og omsetning går opp, sier apoteker Jens Olov Sønnermo.

Han flyttet til Trysil for ett år siden, men er opprinnelig fra Sverige. Sammen med fem farmasøyter og seks teknikere i ulik stillingsbrøk, hjelper han syke og forslåtte turister med medisiner og bandasje på Apotek 1 Trysil.

LES OGSÅ: – Ikke alle er feriemodus selv om de har ferie

– Turistene er stort sett veldig hyggelige. De er i godt humør og setter pris på den hjelpen de får, sier Sønnermo. Han forteller at mange også har en tendens til å ta på seg spanderbuksene når de tar turen ned til sentrum. 

– Turistene er nok litt mindre kritiske enn lokalbefolkningen. De kommer inn med fullt skiutstyr og tar det første de kommer over. De lokale står mer og vurderer alternativene, forteller han. 

Flest turister fra utlandet
For to år siden flyttet apoteket inn i nye lokaler på et kjøpesenter sentralt i bygda. Det har ført til lengre åpningstider. Ettersom Trysil er definert som en turistkommune, er apoteket også oppe på de fleste helligdager. Uten at kundene renner ned apoteket av den grunn.

– Folk er ikke vant med at apotek er oppe på søndager, så selv om bygda er stappfull av folk merker vi ikke den store økningen på søndager. Det er riktignok i ferd med å bli litt bedre, men det er flest kunder innom på fredager og lørdager, sier Sønnermo.

Mange av turistene som besøker apoteket er utenlandske. Sønnermo forteller at flertallet av de som kommer på apoteket, faktisk er fra Sverige, Danmark og Tyskland. I januar kommer det også mange fra Russland.

– Det er jo morsomt å få praktisert litt engelsk og møte folk fra andre land, men noen ganger kan språket også være en utfordring. Han som hadde jobben min før meg snakket russisk, men selv må jeg ofte ty til Google-translate eller kroppsspråk for å gjøre meg forstått i møte med russerne. Foreløpig tror jeg det har gått bra. Jeg har i hvert fall ikke hørt noe annet, humrer Sønnermo.

Mye veterinærmedisin fra Sverige
20 minutter med bil fra Trysil ligger svenskegrensen. For mange svensker er apoteket i Trysil blitt deres lokalapotek. Spesielt er det mange som tar turen over grensen til Norge for å hente veterinærmedisiner.

– Ingen av småstedene på den andre siden av grensen har en egen veterinær, derfor er det mange som må reise til Norge for å få hjelp med dyrene sine. Når de først har fått hjelp her, henter de gjerne også medisinene til dyrene, sier Sønnermo.

Han tror apoteket ville klart seg bra uten turistene, men innrømmer at det helt klart gjør det mer attraktivt å drive apotek i bygda. At kommunen nå også satser hardt på sommerturisme, gjør at Sønnermo ser lyst på fremtiden.

– Vi har nok å gjøre, for å si det sånn. Før var det stille om sommeren, men nå er dette også blitt en tid med mye folk, avslutter han. 

Tre leverandører konkurrerer nå videre om å levere nytt bransjesystem til apotekene. De tre er Capgemini, SopraSteria og Visma Retail. De er valgt ut fra en liste på tolv IT-leverandører som meldte sin interesse før jul.

– Dialogen med de tre leverandørene har begynt og vil pågå utover vinteren og våren. Sammen skal vi utvikle spesifikasjonene til den nye bransjeløsningen. Dette gir oss grunnlag for å beslutte hvilken av de tre kandidatene vi skal velge til å utvikle selve bransjesystemet for oss. Premissene er også at den nye leverandøren kjøper Espire, som i dag utvikler og drifter FarmaPro og Norsk Apoteknett. Vi planlegger å velge leverandør rett over sommeren, sier Terje Wistner, direktør for teknologi og e-helse i Apotekforeningen.

Apotekforeningen har fått i oppdrag fra sine medlemmer å anskaffe en ny, felles bransjeløsning. Etter en lang forankringsprosess er nå apotekbransjen enig og rammene for bestillingen er klar.

– Enkelt sagt skal den nye bransjeløsningen samle informasjon fra offentlige systemer og registre og gjøre denne tilgjengelig for apotekene. Rapportering fra apotekene til offentlige systemer skal også skje via den nye løsningen. Det kanskje viktigste elementet blir systemstøtte til legemiddelhåndteringen i apotek. Løsningen skal omfatte tre funksjonelle områder som i dag finnes i FarmaPro: Resepthåndtering, refusjon og rapportering. I tillegg skal det utvikles nye områder som det i dag finnes liten eller ingen systemstøtte for i apotekene: Informasjon og rådgivning, farmasøytiske tjenester, journalføring og forfalskningsdirektivet, sier Wistner.

– Apotekene skal etablere systemer for rapporter, faktura, økonomi, kasse, lagerstyring osv. Det er fortsatt ikke besluttet om vi skal lage et felles brukergrensesnitt i tilknytning til DIFA anskaffelsen, altså arbeidsflyt, skjermvisning o.l. Dette blir i så fall en opsjon som apotekene kan velge å benytte som et tillegg til selve DIFA bransjeløsningen.

Apotekforeningen har også på nyåret hatt møte med helsemyndighetene om den nye bransjesløsningen i apotek.

– Vi fortalte Direktoratet for e-helse at vi kommer til å realisere og finansiere bransjeløsningen i henhold til planen. Apotekforeningen er opptatt av at den nye bransjeløsningen skal kommunisere godt med nye, nasjonale e-helseløsninger som utvikles, som for eksempel felles legemiddelliste, nasjonal kjernejournal og «En innbygger, en journal». Vi har en god dialog med e-helsemyndighetene på dette området, men vårt tog går nå. Vår anskaffelse på DIFA gjennomføres som forutsatt med de prioriteringene vi gjør av funksjonalitet for bransjen, sier Wistner.

Figur 1
Slik skal det nye IT-systemet fungere. Apotekene utvikler sine egne systemer, som kan hente og sende informasjon via bransjesystemet. Apotekene trenger kun å koble seg på ett sted, men det er viktig at deres brikke passer med DIFA-systemet. Klikk her for å forstørre figuren under

«Hei Tommy, hvordan har du det i dag?»

Et ansikt dukker opp i den lille luken. Farmasøyt My Nguyen kjenner umiddelbart igjen personen som står der. Tommy er en av mange faste kunder på apoteket. I 16 år har han hentet og tatt LAR-medisinene sine her på Boots apotek Tøyen. Etter 12 år uten tilbakefall, skjedde det som ikke skulle skje. Tommy ble i fjor vår rusavhengig igjen, og måtte rykke tilbake til start. Etter syv måneder på avrusning på Ullevål, er han tilbake på beina. Men i motsetning til før, da han hentet LAR-medisinene ukentlig, må han innom apoteket daglig for å få sin faste dose med medisin.

– Jeg håper å kunne få med meg medisiner for en uke om gangen snart, men vet at jeg må vise meg tilliten verdig først. Jeg synes sånn sett at ordningen fungerer veldig bra. Det var litt slappere før i tiden, men nå synes jeg de er veldig flinke til å ta seg tid og se om folk er påvirket, sier Tommy.

Nguyen nikker og bekrefter at dette er noe de legger stor vekt på. Hun forteller at de med en gang så at Tommy hadde hatt et tilbakefall i fjor vår.

– Han endret oppførsel og ble uhyggelig. Han ble rett og slett en helt annen person, sier Nguyen.

– Menneskene skal alltid være i sentrum
Boots apotek Tøyen har mange LAR-brukere på kundelisten. Daglig kommer mellom 15 og 20 brukere hit for å få sine faste medisiner. I helgene nesten det dobbelte. Mange kunder til tross, mennesket skal alltid være i sentrum på Boots Tøyen.

– Vi er opptatt av å skape en relasjon til kundene som er bygd på tillit. Vi har en bevisst strategi om at vi må se hele mennesket og ikke bare tenke på hva systemet sier at vi skal gjøre. Vi prøver å være tilstede, huske navn, la folk prate, osv. Vi ser at det resulterer i at mange åpner seg for oss, og ikke minst forlater apoteket med et smil om munnen, sier Nguyen.

Nguyen synes det er bra det offentlige setter store krav til hvordan apotekene jobber med LAR, men lurer noen ganger på om de glemmer at det er mennesker, og ikke ting, man har å gjøre med.

– Systemet er lagt opp til at vi ikke skal ta høyde for at det er mennesker vi har å gjøre med. Jeg synes det er synd at det ikke legges mer vekt på dette. Jeg ser at det økonomiske har en betydning her, men er overbevist om at apotek som bryr seg om hele mennesket, og ikke bare opptrer som maskiner, vil tjene på det i lengden, sier Nguyen.

Hun mener det er spesielt viktig med mellommenneskelige relasjoner når man har å gjøre med en såpass sårbar gruppe mennesker som LAR-pasienter.

– Vi er avhengig av at pasientene har tillitt til oss når vi gir råd om riktig bruk. Vi har med en sårbar gruppe å gjøre og denne tilliten skaper vi gjennom dialog. Slik systemet er nå, er ikke det alltid lett å få tid til dette, sier hun.

– Først var jeg skeptisk, men har helt endret syn nå
Totalt er det syv ansatte på Boots apotek Tøyen – alle med bakgrunn fra forskjellige land. Nguyen er ansvarlig for LAR-rommet, og den som sørger for å gjøre i stand medisinene. Sammen med tre andre ansatte er hun spesialopplært til å betjene LAR-pasienter.

Dette skjer i et eget rom, med egen inngang - like til venstre for apotekets hovedinngang. Gjennom en liten luke sørger Nguyen og de opplærte ansatte for at medisinene blir tatt som de skal.

Nguyen trives med å jobbe med LAR-pasienter, men forteller at det ikke alltid har vært sånn. I starten kunne hun føle seg ukomfortabel og noen ganger også utrygg da enkelte kunder kom inn på LAR-rommet.  Selv om sikkerheten er god og det alltid er en låst dør mellom farmasøyten og brukeren, hendte det at hun tilkalte vakter. Det gjør det fortsatt også, men i mye mindre grad.

– Det som tidligere kanskje resulterte i at jeg kontaktet vaktene, blir nå ofte til noe positivt. Jeg er mindre dømmende og strekker meg lengre for å imøtekomme pasientene. Vår lojalitet ligger til systemet, men det betyr ikke at vi ikke kan behandle dem som vanlige mennesker, sier Nguyen. 

– Det har vært en stor overgang, men jeg har fått tillit fra dag én. De ansatte har hatt troen på meg, men samtidig gitt meg tid til å utvikle meg. Det er jeg veldig takknemlig for, sier Ana Rita Pinto fra Porto i Portugal.

Som apotek.no tidligere har skrevet må apotekkjedene se til utlandet for å få besatt stillinger i distriktene. I 2016 rekrutterte de tre store apotekkjedene i overkant av 75 farmasøyter fra utlandet. Flesteparten av disse er fra Serbia og Portugal.

Språket en utfordring
Apotek.no møter Ana Rita Pinto på Vitusapotek sin kjedesamling for apotekere og regionssjefer på Thon Hotel i Lillestrøm. Det er tre år siden Pinto pakket bagen hjemme i Porto og flyttet til Ålesund. På denne tiden har hun steget i gradene, og i dag er hun bestyrer på Vitusapotek Kremmegaarden i Ålesund.

Vi ber Pinto skru tiden tilbake til da hun akkurat hadde flyttet til Norge, og fortelle hva som var den største utfordringen med nytt land og ny jobb. Hun er rask med å svare.

– Språket. Norsken min var nok ikke på det nivået det burde være da jeg kom til Norge. Jeg hadde hatt norsk på skolen i Portugal, og var vel i portugisisk sammenheng på et ok nivå. Men det er fortsatt en lang vei derfra, til å gi råd og veiledning i apotek på norsk, sier Pinto.

Liker norsk arbeidskultur
Det tok likevel ikke lang tid før Pinto knakk språkkoden.

– Jeg ble oppfordret til å snakke med kunder helt fra starten av. Var det noe jeg ikke klarte å formidle, var de ansatte der med en gang for å hjelpe. Du kan lese og pugge så mye du vil, men det finnes ingen bedre måte å lære et språk på enn å praktisere det, sier Pinto.

Hun stortrives i Norge og med norsk arbeidskultur. Eneste minuset er at kjæresten henne ikke har jobb. Han er ingeniør og påvirkes av nedgangen i oljeindustrien. Hun har likevel ingen planer om å flytte hjem til Portugal med det første.

– Jeg tror personligheten min passer bra i Norge. Jeg liker at arbeidsgiver setter pris på deg som person og arbeidet du gjør. Det er litt ulikt hva jeg er vant med fra Portugal, sier Pinto.

Også faglig mener hun norske apotek er veldig bra. Hun har spesielt fått sansen for hvordan det faglige er satt i system her til lands.

– Kvalitetssystemet fungerer bedre i Norge enn i Portugal. Mens det i Portugal er mer avhengig av sjefen på apoteket, er ting satt mer i system her. Alle gjør det samme og det sikrer jevnere kvalitet, mener Pinto.

– Du velger ikke bare en farmasøyt, men en hel person
Det er ikke bare farmasøytene som rekrutteres fra utlandet som opplever overgangen til Norge som stor. Mange apotekere legger ned mye energi og krefter for at de utenlandske farmasøytene skal trives.

Inger Elin Mæhle er apoteker på Vitusapotek Oppdal. Som mange apotek i distrikts-Norge, opplever de utfordringer med å finne farmasøyter til ledige stillinger. I 2015 rekrutterte de en farmasøyt fra Portugal, mens de for noen år tilbake rekrutterte en farmasøyt fra Serbia. Mæhle synes det å rekruttere fra utlandet fungerer bra.

– Det er selvfølgelig en risiko å rekruttere personer fra utlandet, men det er det med norske farmasøyter også. Største forskjellen er at konsekvensene er større dersom du bommer med en utenlandsk farmasøyt, sier Mæhle.

Hun tror det er ekstra viktig ikke bare å se på faglige kvaliteter når man rekrutterer fra utlandet. Spesielt når man rekrutterer til et lite sted som Oppdal.

– Du tar ikke bare en farmasøyt, men et helt menneske. Det er en stor overgang å flytte fra Serbia eller Portugal til lille Oppdal, derfor er det viktig å finne personer du tror kan passe inn i lokalmiljøet og ikke bare på jobb. Det har vi heldigvis lykkes med, sier Mæhle.

Hun innrømmer at hun føler et ekstra ansvar for de hun rekrutterer fra utlandet, men prøver samtidig ikke å presse seg for mye på.

– Jeg tror de setter pris på at jeg bryr meg, men samtidig må det ikke bli for mye. Det er viktig med en balansegang, avslutter Mæhle. 

For å kunne gi et godt svar på spørsmålene, har Apotekforeningen og utredningssenteret Apokus fått et representativt utvalg apotek til å registrere alle tilleggsoppgaver de gjorde ved 40 000 reseptekspederinger i 2016.

­– Under forutsetning av at dette er et tverrsnitt av alle apotek, kan vi nå si hva vi bruker tiden på når farmasøytene behandler en resept og ekspederer legemidlene. Tallene blir store når man vet at det er omtrent 30 millioner ekspederinger av legemidler årlig i de 872 apotekene vi har i Norge, sier fagdirektør Per Kristian Faksvåg i Apotekforeningen.  

• I mer enn ti prosent av reseptekspederingene er det en hendelse som krever ekstra innsats fra apotekpersonalet. Det betyr årlig mer enn 3 millioner eller daglig nesten 10 000 problemer, som apoteket må løse når resepter ekspederes. (Det handler bl.a. om feil og mangler på resepten, interaksjoner og bivirkninger mv., kunden har ikke resept eller ID-kort)
   
• Det er opp mot en million tilfeller der resepten har feil eller mangler som må rettes opp (3,4 prosent av reseptekspederingene).
   
• For mer enn 800 000 kunder viser det seg at de ikke har resepten når de kommer i apoteket, eller kunden kan ikke identifisere seg slik det er krav om.
   
• Det gis råd om oppfølging og håndtering av bivirkninger til 400 000 pasienter, dvs. i 1,4 prosent av tilfellene.
   
• Det er også 400 000 interaksjoner mellom ulike legemidler som skal vurderes og håndteres.
   
• Farmasøytene oppdager minst 70 000 tilfeller av dobbeltforskrivning, altså at pasienten har to resepter på like legemidler.
• Apotekene kontakter legene omtrent ½ million ganger pr. år når feilen eller mangelen ved resepten gjør det nødvendig. Det tilsvarer at hvert apotek gjør mer enn 10 henvendelser i uken. I hvert fjerde tilfelle får de ikke tak i legen.
   
• Apotekene har omtrent en million samtaler med pasienter for å forklare generisk bytte av likeverdige legemidler.
   
• I 6 av 10 reseptekspedisjoner, dvs. ca. 20 millioner tilfeller, får kunden informasjon og råd utover den standardiserte farmasøytkontrollen og ekspederingen av legemiddelet, slik at pasienten forstår hvordan legemiddelet skal brukes, får avklart spørsmål om refusjon, eller får råd om egenomsorg i tilknytning til sykdommen.
   
• Det gjennomføres 10 millioner samtaler for å forklare hvordan legemiddelet skal brukes riktig. I tillegg kommer opp mot 700 000 tilfeller der apotekpersonalet gir en praktisk demonstrasjon av bruken av legemiddelet.

– Tallene gir oss mange svar på spørsmålet om hvilken samfunnsnytte apotekene gir, utover det å sikre at befolkningen har god tilgang til trygge medisiner. Problemløsning for kunden og forskriveren er en viktig del av hverdagen for helsepersonellet i apotekene. Det ytes mye god og viktig helsehjelp når interaksjoner og bivirkninger blir løst, sier fagdirektør Per Kristian Faksvåg i Apotekforeningen.

Han trekker også frem de mer enn 10 millioner samtalene om riktig bruk av legemidler som et vesentlig bidrag til bedre helse hos befolkningen.

– En viktig del av apotekenes oppgave er å oppklare spørsmål med pasientens lege. Mange av disse samtalene er helt nødvendig for å sikre rett behandling. Men det er nok også en del frustrasjon i apotekene over feil og mangelfullt utfylte resepter som må oppklares med legen, sier Faksvåg.  

– Jeg tror mange velger å jobbe i Oslo fordi det føles tryggest. Du vet hva du får ved siden av jobb, og ikke minst så er jobbmulighetene mange. Jeg tror ikke det er så mange som tenker på mulighetene som åpner seg hvis du søker litt utenfor Oslo-gryta, sier Sevnur Turan.

Karrieremessig smart å søke seg bort fra Oslo
Av nesten 50 studenter som gikk ut fra Universitet i Oslo i 2016, var Turan en av få som valgte en jobb utenfor hovedstaden. Turan forteller at hun kan telle på en hånd hvor mange som gjorde som henne.

– Mange av studievennene mine som i dag jobber i Oslo, sier at de ikke vil flytte fra storbylivet og alt hva det medfører. Og på en måte kan jeg forstå dem, men tenker man jobb, er jeg sikker på at det kan være smart å prøve seg utenfor Oslo en periode. Jeg har i hvert fall ikke angret, sier Turan.

Personlig ble hun kastet ut i det fra dag en. Men med en erfarent apotekpersonel ved sin side, føltes det aldri noe annet enn motiverende.

– Jeg sitter med en opplevelse av at man som nyutdannet utfordrer seg selv mer ved å jobbe på et distriktsapotek. Apotekpersonalet er gjerne litt eldre og har mer erfaring og det tror jeg er veldig bra for nyutdannede farmasøyter, sier Turan.

Mye å lære av de erfarne farmasøytene
Apotekforeningen har tidligere skrevet om utfordringer med å få besatt farmasøytstillinger i distriktene. Turan tror dette er noe nyutdannede farmasøyter kan utnytte til deres fordel.

– Det finnes ingen fasit på hva som er rett og galt, men veien til å bli apoteker er ofte kortere hvis du søker deg utenfor Oslo-gryta. Ikke bare kan det være smart for karrieren, men jeg tror du vokser mye som menneske av å gå litt utenfor komfortsonen din, sier Turan.

Selv legger hun ikke skjul på at en jobb som apoteker er et naturlig mål i fremtiden. Som et ledd på veien dit har hun deltatt på Apotek 1s lederaspirant-program.

– Jeg ser for meg en fremtid i apotek, og da er en apotekerjobb helt naturlig å sikte mot. Men på nåværende tidspunkt har jeg fortsatt masse å lære - og da er dette den perfekte jobben, sier Turan om jobben som farmasøyt på apoteket på Fokserød.

Tror på en spennende tid for apotekene
Hun har alltid vært interessert i realfag, og spesielt biologi og kjemi var noe hun likte godt på videregående skole. Kombinert med interesse for helsefag ble farmasi derfor et naturlig valg. Det har hun ikke angret på.

– Farmasiutdanningen er veldig sosial og morsom, men kanskje viktigst; den har faglig høy kvalitet og gir deg mange muligheter i etterkant. I tillegg opplever jeg at det er et fag i utvikling, og spesielt innenfor apotek tror jeg det vil skje mye i fremtiden, sier Turan.

Hun trekker frem Inhalasjonsveiledning som et godt eksempel på utviklingen i apotek.

– Det er ikke alt legene har tid til, og da synes jeg det er riktig at apotekene, med den kompetansen de besitter, skal kunne bidra. Vi ser at tjenesten har effekt og tilbakemeldingene fra kundene underbygger dette. Jeg tror vi vil se flere slike lavterskel-helsetjenester i apotek, der apotek og farmasøyter bruker sin kompetanse for å hjelpe folk, sier Turan. 

Hver dag er det anslagsvis 500 reseptkunder som har glemt legitimasjon eller fullmakt når de kommer på apoteket, det viser tall fra en studie der Apokus og Apotekforeningen har kartlagt hva de ansatte bruker tiden på i apotek.

– Hvis apotekpersonalet ikke kjenner kunden fra før, er legitimasjon og fullmakt den eneste måten å sikre at person- og helseopplysninger ikke leveres ut til uvedkommende. Det som kan virke som redusert service i apoteket, er egentlig utelukkende til kundens beste. Ingen ønsker jo at reseptinformasjon eller reseptvarer skal havne i feil hender, sier seniorrådgiver i Apotekforeningen, Astrid Marie Reksnes.

LES OGSÅ: Hver tiende resept krever ekstra tiltak i apoteket

Norm for informasjonssikkerhet i helse- og omsorgssektoren er et viktig grunnlag for reglene apotekene følger på dette området.

Kravene til sikker håndtering av informasjon i apotek gjelder enten det dreier seg om å hente ut et legemiddel til seg selv eller for andre, eller det dreier seg om opplysninger om hvilke elektroniske resepter man har liggende. Skal man hente varer eller be om informasjon på vegne av andre, finnes det et eget fullmaktsskjema som kan brukes. Dette finnes i apotekene, eller kan lastes ned fra nettet.

Kravene er også klare når det gjelder å gi pasientinformasjon over telefon.

– Apoteket skal ikke levere ut helse- og personopplysninger via telefon uten at den ansatte er helt sikker på at hun snakker med rett person, understreker Reksnes.

Ni av ti resepter elektroniske
De skjerpede kravene til henting av reseptvarer og utlevering av reseptinformasjon ble innskjerpet i 2014, som et resultat av økende bruk av elektroniske resepter.

I dag er ni av ti resepter elektroniske.

– Før hadde kunden en papirresept å levere til apoteket, nå sier kunden bare et fødselsnummer som grunnlag for å finne frem en elektronisk resept. Da er det nødvendig at kunden kan dokumentere at han har rett til å hente ut reseptvarer eller informasjonen, sier Reksnes.

Dette er rettighetene dine
Men hva skjer med opplysningene apoteket har om deg?

Reksnes forteller at du som kunde kan være trygg på at dine helse- og personopplysninger ikke komme på avveie i apotek. Hun lister opp fire punkter du samtykker til når du ber om å få ekspedert en resept på apoteket:

• Apoteket kan registrere, behandle og lagre opplysninger om deg og utføre alle lovpålagte oppgaver i forbindelse med reseptbehandlingen.
• Reseptopplysningene blir utlevert til myndighetene (HELFO) i forbindelse oppgjør for blåresepter.
• Det sendes tilbake informasjon om hva du har fått utlevert til Reseptformidler. Dette er viktig grunnlagsinformasjon for neste apotek som eventuelt skal ekspedere resepten.
• Legen som har skrevet resepten får tilsendt informasjon om hva som er utlevert, hvis ikke du har reservert deg mot dette.

Lurer du på hva slags informasjon apotekene har lagret om deg, kan du be om innsyn. Skulle du oppdage eventuelle feil, kan du kreve at feilen rettes.

–Dersom det er registrert feil opplysninger om deg har apoteket plikt til å endre/slette opplysningene.

– Noen opplysninger har apoteket lovpålagt plikt til å oppbevare i angitte tidsperioder. Disse opplysningene kan ikke kreves slettet forutsatt at de er korrekte, avslutter Reksnes. 

Kundenes positive tilbakemeldinger har ligget stabilt høyt i alle de 15 årene Kanta TNS har gjennomført Apotekbarometeret på oppdrag fra Apotekforeningen.

– Jeg tolker dette som at apotekene er en svært kundeorientert bransje, som lytter til, forstår og imøtekommer kundenes behov på en god måte, sier adm. dir. Per T. Lund i Apotekforeningen.

I Apotekbarometeret for våren 2017 svarer 74 prosent at de er svært fornøyd med det apoteket de vanligvis bruker (skår 5 eller 6 på en skala til 6). Det er bare én prosent som gir karakteren 2, og ingen som gir 1 eller 0.

73 prosent sier at de har svært høy tillit til apotekene. Til sammenligning sier 63 prosent av de spurte det samme om sykehus, og 59 prosent sier de har svært høy tillit til legene.  

– Befolkningen setter stor pris på faghandelen apotek. De har tillit til kunnskapen i apotekene, og til at de får god informasjon om legemidlene sine. Mye av tilliten bygger nok også på at apotekene har de varene du trenger når du er syk, og at varene holder høy kvalitet, sier Lund.

– De positive tilbakemeldingene fra disse undersøkelsene forklarer nok også hvorfor to av tre nordmenn sier at de ønsker flere helsetjenester i apotekene, slik Helsepolitisk barometer nylig har vist. Høy tillit og tilfredshet fører til at mange ønsker seg enda mer fra apotekene, mener Per T. Lund.

Hovedfunn i Apotekbarometeret fra april 2017:

• 74 prosent er svært fornøyd med det apoteket de benytter mest.
• 73 prosent har stor tillit til apotekene.
• 71 prosent får alltid eller som oftest informasjon om hvordan legemidlene de kjøper skal brukes. Bare en prosent oppgir at de aldri får slik informasjon. 
• 41 prosent av de spurte har vært på apoteket oftere enn annenhver måned, 15 prosent mer enn 12 ganger det siste året. 

Dette er noen av de viktigste grunnene til at apotekbransjen fra høsten skal bygge et nytt bransjesystem for apotek.

–  I løpet av et par år vil det nye bransjesystemet sammen med apotekeiernes egne nye apoteksystemer, erstatte FarmaPro. Rett over sommeren bestemmer vi oss for hvilken leverandør som skal lage det nye bransjesystemet, forteller Terje Wistner i Apotekforeningen.

Ett kontaktpunkt for myndighetene
Bransjesystemet skal ta hånd om resepthåndtering, refusjon og rapportering i apotekløsningene. I tillegg skal det lages helt nye felles løsninger for journalføring, farmasøytiske tjenester og informasjon/rådgivning.

– Det er disse seks prosessene apotekbransjen har funnet ut at det er mest fornuftig å samarbeide om. Her er det ingen konkurranse mellom kjedene, og alle er tjent med gode fellesløsninger. De fleste av disse funksjonene krever tett dialog med myndighetene, og apotekene ønsker at Apotekforeningen skal føre denne dialogen på vegne av hele bransjen. Vi kjenner det offentlige godt og bruker mye tid på å finne de riktige IT-løsningene i samarbeid med myndighetene. Det er lite effektivt at hver apotekaktør skulle bruke tid på dette, sier Wistner.

Les også: Ny bransjeløsning: – Nå begynner vi med detaljene

Mer effektivt med noen felles løsninger
Han viser til et stadig sterkere innslag av digitale løsninger i kontakten mellom apotek om det offentlige, og ramser opp: e-resept, elektronisk oppgjør med Helfo, elektronisk oppgjør med helseforetakene både for H-resepter og LAR-tjenester, egenandelsspørringer, multidose og rapportering til diverse offentlige registre.

Apotekdrift, salg, kasseløsninger, logistikk mv. er det apotekeierne som kan best. Derfor er det enighet om at IT-systemet som skal støtte disse funksjonene utvikles av hver gruppering selv. Det legges til grunn at de frittstående apotekene kobler seg på et av de apoteksystemene som nå blir laget.

Når nye apoteksystem og nytt bransjesystem er på plass, trolig i 2019/20, vil skjermen til de apotekansatte se annerledes ut enn i dag, og hver apotekgruppering vil ha sin egen «look and feel». Bransjesystemet ligger i bakgrunnen og yter sine tjenester til hvert av apoteksystemene.

– Bransjesystemet blir apotekenes usynlige hjelpende hånd, mener teknologi- og e-helsedirektør Terje Wistner.

Han har forståelse for ønske om å differensiere seg kjedene imellom på dette området. Gjennom bransjesystemet sikrer man likevel at de viktige prosessene i resepthåndtering blir ivaretatt på bransjenivå, og at informasjon som er viktig for pasientsikkerheten, som journaler, resepthistorikk, legemiddellister o.l. kan deles mellom alle apotek. Det vil også bidra til en bedre kundeopplevelse.

Slank organisasjon
For å lede arbeidet med utviklingen av bransjesystemet på vegne av hele bransjen, har Apotekforeningen opprettet selskapet DIFA. Det er de som inngår avtale med en IT-leverandør, og som blir ansvarlig for at bransjeløsningen blir best mulig for apotekene.

– DIFA er en slank organisasjon med noen få medarbeidere. Prosjektet forutsetter stor og tett involvering av medlemsgrupperingene våre, så mye av ressursene nå i planleggings- og spesifiseringsfasen har vært hentet derfra. Også i selve utviklingsarbeidet må vi involvere apotekene og kjedene sterkt, understreker Wistner. 

 

– Mulighetene man har som farmasøyt er enorme. Bare innenfor apotek finnes det massevis av jobber på ulike nivåer. Men også utenfor apotek er mulighetene store. Du kan jobbe på sykehus, i legemiddelindustrien, forskning og undervisning - for å nevne noe, sier Yasin Ahmed.

Jobbmuligheter over hele landet
I mai 2016 fullførte han en master i farmasi ved Universitet i Tromsø. Derfra gikk veien rett til en jobb som ambulerende farmasøyt i Boots apotek. Her fikk han mulighet til å jobbe på ulike apotek landet rundt.

– Noe av det mest unike med å studere farmasi er at du kan få jobb så å si hvor som helst i landet. Da jeg var ferdig utdannet ønsket jeg å se mer av Norge og erfare hva det vil si å jobbe på mindre steder. En slik mulighet har du ikke i mange yrker.

Han angrer ikke på at han valgte å starte apotekkarrieren et annet sted enn i Oslo. Både fordi han fikk oppleve og se steder han knapt hadde hørt om, men også fordi det ga han mange muligheter.

– Å jobbe på et lite apotek, på et lite sted, kan være en veldig fin start som nyutdannet farmasøyt. Da får du mer ansvar og får prøve deg på flere nivåer enn du kanskje ville gjort på et storbyapotek. Selv lærte jeg mye av å prøve meg i ulike stillinger på ulike nivåer, sier Ahmed.

Gode ledermuligheter
Det var kunnskapen om legemidler og det å jobbe med mennesker som gjorde at Yasin valgte å studere farmasi. Han utdannet seg først til å bli apotektekniker, men fant tidlig ut at han ønsket å gå videre med en bachelorgrad i farmasi. Senere ble det også en mastergrad.

– Mange tror at det å jobbe i apotek bare handler om å stå i kassa og levere ut legemidler, men sannheten er at farmasøyten er så mye mer. Farmasøyten har en sentral rolle i helsevesenet og jobber aktivt med å bekjempe feil legemiddelbruk– som er et utbredt problem. For meg er det kombinasjonen av det å jobbe med mennesker og det å daglig bli utfordret på ulike problemstillinger som gjør det så spennende å jobbe i apotek.

Nå ser Ahmed for seg en lang karriere innenfor apotekbransjen. Målet er å bli apoteker en dag.

–  På lengre sikt synes jeg det er motiverende å vite at dersom jeg gjør en bra jobb nå, så er sjansen for å bli sjef for et eget apotek god. Jeg tror ikke jeg er den eneste farmasøyten som har det som et naturlig mål. Heldigvis er det snart 900 apotek – og dermed også 900 muligheter for å bli sjef for et apotek, sier Ahmed.

Fantastisk studiemiljø
På spørsmål om hvordan han vil beskrive studietiden, er Ahmed kjapp med å trekke frem det sosiale miljøet blant farmasistudentene. Selv anbefaler han fremtidige studenter til å engasjere seg. Både faglig og sosialt.

– Farmasiutdanningen er nok en av de utdanningene som gir deg størst mulighet til å få relevant jobberfaring underveis i studietiden. Det bør man utnytte, ikke bare gjør det overgangen til arbeidslivet lettere, men det hjelper på lommeboka. Som har en tendens til å være tom når man er student.

– Det sosiale er viktig for å trives på studiet, men også for å knytte relasjoner. Et stort nettverk vil åpne mange dører senere i livet, avslutter Ahmed. 

I mai skrev apotek.no om at Staten lager trøbbel for minstepensjonistene. Minstepensjonister skal ikke betale egenandel for blåreseptmedisin. Men for å slippe å betale egenandelen, må apoteket kunne få bekreftet at kunden faktisk er minstepensjonist. Det gjøres elektronisk gjennom Egenandelsspørringen, et system der apotekene skal kunne slå opp i NAVs system for å få bekreftet om kunden er minstepensjonist.

Siden systemet ble satt i drift for seks år siden, har det for ofte vært utilgjengelig for apotekene. Inntil november 2016 hadde minstepensjonisten mulighet for å dokumentere at vedkommende var minstepensjonist ved å vise sin lønnsslipp fra NAV til apoteket. I november 2016 ble informasjonen fjernet fra lønnsslippen. Konsekvensen var at minstepensjonisten måtte betale egenandel og kreve pengene tilbake i etterkant når spørringen feilet.

NAV har nylig gjennomført flere tiltak som skal bidra til en mer stabil spørretjeneste, og resultatene er lovende. Det er flere tiltak under planlegging for ytterligere forbedring.

Et annet viktig tiltak som gjennomføres er automatisk utbetaling til minstepensjonisten dersom spørretjenesten likevel feiler og minstepensjonist må betale. Helfo vil automatisk utbetale egenandelen senest syv dager etter at Helfo har mottatt informasjon i oppgjørskravet om at egenandel er betalt.

Sammen med apotekbransjen har Apotekforeningen og datterselskapet DIFA jobbet i over ett år med å lage den endelige kravspesifikasjonen som det skal gis tilbud på. Spesifikasjonen er laget i dialog med de leverandørene som ble valgt ut i januar i år. Anskaffelsen gjøres innenfor rammene av en offentlig anskaffelsesprosess.

Bransjesystemet skal ta hånd om resepthåndtering, refusjon og rapportering i apotekløsningene. I tillegg skal det lages helt nye felles løsninger for journalføring, farmasøytiske tjenester og informasjon/rådgivning.

Det nye bransjesystemet skal delvis erstatte dagens IT-løsning i apotek, FarmaPro, som forvaltes av Espire. Anskaffelsen omfatter derfor også salg av Espire AS til leverandøren.

– Etter en grundig og god prosess sitter vi nå igjen med to godt kvalifiserte tilbydere til både utvikling av nytt bransjesystem og overtakelse av Espire. De to selskapene er Capgemini og Visma Retail. Det er disse selskapene vi nå ber om å gi oss sitt endelige tilbud. Deretter vil vi bruke september på å bestemme hvem som skal få oppdraget. I slutten av september offentliggjøres vinneren, sier direktør for teknologi og e-helse Terje Wistner. 

– I motsetning til hva de fleste nystartede apotek opplever så fikk vi en strøm av kunder fra dag én. I 2016 var det 25 millioner reisende fra Gardermoen, så da sier det seg selv at man får noen kunder gratis, sier Fredrik Stedt, apoteker på Apotek 1 Oslo Lufthavn.  

5. januar åpnet Norges første flyplassapoteket på Gardermoen - plassert sentralt i ankomsthallen på Oslo Lufthavn.

En god start til tross. Det tok tid før kundene forstod at apoteket også kunne ta imot resepter.  

– I starten var det stort sett bare egenomsorg. Det var folk som skulle ha ting til reisen, hadde blitt syk på hjemreisen, hadde mistet bagasjen og trengte å fylle opp toalettmappen, osv. Resepter var det få av. Det hjalp nok heller ikke at vi har byttet ut den tradisjonelle karusellen med skuffesystem som medisinene ligger i. Folk så rett og slett ikke medisinene slik de er vant til, sier Stedt.  

Henter ut medisin til reisen 
Åtte måneder etter åpning har ting heldigvis endret seg, og i dag er det stadig flere som bruker flyplassapoteket til å hente ut reseptbelagte medisiner. I følge Stedt har antall resepter firedoblet seg sammenlignet med den første måneden, og han forventer ytterligere vekst i tiden fremover.  

– Oslo Lufthavn er Norges største arbeidsplass med over 15 000 ansatte. Det er naturlig at ting tar tid, men det vi ser er at stadig flere av de ansatte på flyplassen bruker oss når de skal hente ut medisiner.  

– I tillegg så ser vi et resultat av mye markedsføring fra både Apotek 1 og Avinors side. Kjennskapen om at det er et apotek på flyplassen blir bare større og større, og vi merker at mange som skal ut å reise kommer innom apoteket for å hente ut medisiner til turen, forteller Stedt.  

E-resept gjør det også lettere for de som har glemt medisinene sine å hente ut det de trenger før avreise. Stedt forteller at det gir utslag i hvor mye medisiner kundene henter ut.  

– Vi har ikke mange av dem som henter posevis med medisiner. De fleste henter ut til reisen og ikke noe mer.  

Utfordrende med varelevering 
En av tingene som fører med når man er et flyplassapotek er strenge sikkerhetskrav. Selv om apoteket ligger i ankomsthallen og utenfor sikkerhetskontrollen, må de fortsatt forholde seg til et sikkerhetskrav som er vesentlig høyere enn på de fleste andre apotek i landet.  

Størst innvirkning på apotekdriften har kravene som stilles rundt varelevering. Avinor tillater nemlig ikke varelevering fra parkeringsplassen utenfor ankomsthallen og dermed må varene hentes i kjelleren på flyplassen. Dette tar tid.  

– De fleste apotek får varene rett utenfor butikken, mens vi må gå langt ned i kjelleren og gjennom en sikkerhetskontroll for å komme til varene. Varene kan kun leveres mellom 10.00 og 14.00 og dermed må vi ofte avsette to ansatte til å hente varer. Alt i alt tar det fort 30 minutter fra de ansatte går for å hente varer til de er tilbake, sier Stedt.  

Scorer høyt hos Avinor 
Kundene blir ikke færre selv om de ansatte henter varer. Derfor er bemanningen høy på Apotek 1 Oslo Lufthavn. Det jobbes mye med at det ikke blir lange køer i apoteket, for er det noe reisende ikke ønsker så er det å stå i kø.  

– Vi opplever vel at kundene er litt mer stresset og har litt dårligere tid enn på et typisk lokalapotek. Mye av jobben vår går derfor på å identifisere problemene og løse dem fortest mulig – og det føler jeg vi er gode på, sier Stedt.  

Og mye tyder på at han har rett. For når Avinor sender ut såkalte «mystery shoppere» er tilbakemeldingene meget gode. I en intern konkurranse blant alle butikkene på Gardermoen i sommer, kom apoteket ut på en åttendeplass. Stedt er meget fornøyd med hvordan man har klart å etablere seg på Gardermoen, men håper apoteket er topp fem når resultatene for august kommer.  

– Det er noe av det Avinor måler på som ikke alltid er helt naturlig for oss, som for eksempel mersalg. Vi kan ikke spørre alle om de vil ha en tannbørste med på kjøpet. Det blir litt feil. Men bortsett fra det så opplever jeg Avinors målinger som meget bra og skjerpende for oss som jobber her. Vi er ikke misfornøyd med en åttende plass, men sikter oss naturligvis inn på en topp fem-plassering, sier Stedt.  

Språkkunnskaper veldig viktig 
Mange av kundene på flyplassapoteket er fra andre land enn Norge. Det stiller strenge krav til språkferdigheter. Stedt forteller at han har ansatte som blant annet snakker engelsk, kinesisk, etiopisk, polsk og svensk. Noe kundene ofte setter pris på.  

– De færreste forventer å møte ansatte som snakker deres språk, men når det skjer så gjør det situasjonen veldig mye enklere. Vi har snakket om å lage navnskilt som indikerer hvilke språk hver enkelt ansatt snakker, forteller Stedt.  

Apotekene er i gang med Rydd skapet-kampanjen for andre år på rad.

I hele september gir kampanjen gode råd om hvordan du bør rydder i medisinene dine og oppbevarer dem sikkert. De medisinene du skal kaste skal du levere tilbake til apoteket.

I år er barnefamilier og eldre legemiddelbrukere hovedmålgruppen. Å rydde i medisinene er spesielt viktig for eldre som bruker mange legemidler. Holder de orden, minker sjansene for at å forveksle medisiner, ta doble doser eller rett og slett ta feil legemiddel. I tillegg er sikker oppbevaring viktig for familier med barn. Medisiner skal oppbevares utenfor rekkevidde for barn, gjerne i et låst skap. Mange vet for eksempel ikke at jerntabletter, nikotinpreparater og hostestillende kan være veldig skadelig for barn selv i små mengder.

Kampanjen er et samarbeidsprosjekt med Legemiddelverket, Legemiddelindustrien, Norsk Vann og Apotekforeningen.

Disse ryddetipsene deler Helse-Norge:

1. Finn frem alle medisinene dine. Fjern dem du ikke trenger lenger, for eksempel:
     - halvfulle salvetuber og nesesprayflasker
     - medisiner ingen husker hvem tilhører
     - medisiner du ikke vet hva brukes mot
     - medisiner som har gått ut på dato

2. Sørg for at medisinene du beholder er i originalemballasjen og utenfor barns rekkevidde. De skal oppbevares tørt og vanligvis i romtemperatur. Noen medisiner skal oppbevares i kjøleskap – sjekk pakningsvedlegget eller emballasjen. Badet er ingen god oppbevaringsplass på grunn av temperaturen.

3. Levér medisinene du vil kvitte deg med til apoteket. Fjern etiketter med navn om du ønsker det. 

David Brindle, redaktør for temaet offentlige tjenester i The Guardian, mener det er underlig at man ikke benytter ressursene og kompetansen i apotek bedre for å redusere presset på andre deler av helsetjenesten. Slik er situasjonen til tross for at en rekke helseministere har forsikret om at de ønsker nettopp det. Brindle siterer den nåværende helseministeren, som har uttalt:
«Jeg opplever at vi ikke har utnyttet de formidable kunnskapene til farmasøytene i nærheten av så effektivt som vil burde». 

– Ny forskning, den første i sitt slag, foreslår at apotekene kunne gi et mye mer effektivt bidrag til å håndtere sosial ulikhet i helse, hvis den offentlige helsetjenesten satt ut oppgaver på en mer konsistent og målrettet måte, skriver redaktøren. 

Et av de beste argumentene for å bruke primærapotekene mer, er at minst 95 prosent av den mest underprivilegerte delen av befolkningen bor i nærheten av et apotek som de kan gå direkte inn i. 

Forbundet for lokalstyrene i Storbritannia mener at apotekene har potensiale til å spille en sentral rolle i arbeidet for bedre folkehelse, ved å tilby lett tilgjengelige helsetjenester, i følge avisen.   

Siden 2014 har antall søkere til farmasi økt med hele 49 prosent, det viser tall fra Samordna Opptak.

Den store økningen i antall søkere har resultert i et høyere karaktersnittet hos studentene som blir tatt opp. Høyere karaktersnitt til tross, studiestedene har utfordringer med studenter som faller av underveis.

Særlig de første ukene er det mange som faller fra.

– Det kan være flere årsaker til dette, men hvert år opplever vi studenter som slutter fordi farmasiutdanningen var noe annet enn de hadde sett for seg. Vi har derfor sett et behov for at studentene fra dag en skal få et ordentlig innblikk i hva det vil si å studere farmasi, sier studieleder for farmasiutdanningen ved HiOA, Anne Berit Walter.

Har innført introdag
Walter forteller at de har iverksatt flere tiltak, både i forkant av studiestart og i løpet av de første ukene av studiet.

– Hvis studenter først skal falle fra, er det best at de gjør det med en gang slik at vi kan få inn nye som står på venteliste og som er motiverte til å studere farmasi. Derfor har vi bevisst satt inn et ekstra gir de første ukene, sier Walter.

HiOA har laget en egen introdag for nye studenter der de forteller litt om studiet og skolen, og de får møte studenter fra tidligere år som deler av sine erfaringer.

De har også innført en orienteringsløype der studentene blir delt opp i grupper og møter fagpersoner innenfor de store fagområdene som studentene skal gjennom de neste årene. Her prøver man å vise frem noe av det farmasiutdanningen byr på ved å ha rollespill, lage salver, osv.

– Målet er at studentene skal få et overblikk over hele utdanningen og forstå sammenhengen mellom fagene. De kan også på denne måten ha de interssante og mer praktiske tingene som gjøres underveis i studiet i bakhodet når det blir mye teori og lesing utover høsten. For mange er overgangen fra videregående til høyskole eller universitet stor, og da er det viktig at de ser sammenhengen og kan se fremover. Vi har også etablert mentorgrupper der studentene møtes regelmessig utover høsten sammen med faglærer. Her er det mulighet for å ta opp alt de måtte lure på både av fag og mer praktiske spørsmål.

Studentene må forstå hva som forventes av dem
Dialog med studentene og ikke minst forventningsstyring har vært viktig i prosessen med å få flere til å stå løpet ut. 

– Vi kan snakke så mye vi vil om alt det interessante og morsomme som skjer på farmasiutdanningen, men minst like viktig er det å være ærlige på hva vi forventer at studentene gjør. Vår jobb er å legge til rette for at studentene får størst mulig læring og kommer seg gjennom studiet på en best mulig måte, men hovedjobben må studentene selv gjøre. Det er noe vi prøver å innprente fra dag en, sier Walter.

De siste årene har Walter hatt for vane å spørre studentene hvorfor de valgte akkurat farmasi. Tidligere har flertallet svart at familie og venner har vært avgjørende for valget, men i år var imidlertid tilbakemeldingen en annen.

– Nesten alle svarte at de gode jobbutsiktene var avgjørende. Mange har nok fått med seg at det har vært utfordringer i arbeidsmarkedet de siste årene, og da er det viktig å velge et studie som nesten garantert gir jobb. Og per i dag er farmasiutdanningen en slik utdanning, sier Walter.

Hun mener det er for tidlig å konkludere om tiltakene HiOA har iverksatt vil gi resultater, men hun er i hvert fall veldig fornøyd med årets farmasistudenter.

– Inntrykket etter en måned et at det virker veldig oppløftende. Jeg opplever at studentene forstår hva det vil si å studere farmasi, er positive og ikke minst interessert i å lære om faget, avslutter Walter. 

Bransjesystemet skal ta hånd om resepthåndtering, refusjon og rapportering i apotekløsningene. I tillegg skal det lages helt nye felles løsninger for journalføring, farmasøytiske tjenester og informasjon/rådgivning i apotek.

Kontrakten inkluderer også drift og forvaltning av dagens IT-løsning for apotek inntil denne avløses av nytt bransjesystem.

Sammen med apotekbransjen har Apotekforeningen og datterselskapet DIFA jobbet i over ett år med å anskaffe det nye bransjesystemet. Anskaffelsen er gjennomført som konkurransepreget dialog i samsvar med regelverket om offentlige anskaffelser, hvor kravspesifikasjonen er laget i dialog med de leverandørene som ble valgt ut i desember 2016.

Capgemini kjøper samtidig IT-selskapet Espire AS, som har utviklet dagens IT-løsning med programvaren FarmaPro og kommunikasjonsløsningen Norsk Apoteknett. Dette er løsninger som i dag benyttes av alle landets apotek. Espire eies av DIFA as, et datterselskap av Apotekforeningen.

Hvordan har Apotek 1 klart å posisjonere seg som Norges beste handelsbedrift?

–  Vi har jobbet konsistent og langsiktig gjennom mange år, alltid fokusert på kunden, og det «å være et apotek». Dette har over tid gitt oss en veldig sterk posisjon hos kundene som igjen har gitt oss en veldig god omsetnings- og inntjeningsutvikling. Dette har blitt lagt merke til i «handels-Norge». I tillegg har vi alltid vært veldig offensive på de forretningsmessige muligheter som dukker opp. Vi er en markedsleder som hele tiden forsøker å ta ansvar for å utvikle hele bransjen langsiktig, i tillegg til vår egen forretning. Dette har alltid vært en styrke i vår lille bransje, og jeg håper også dette vil vedvare i fremtiden.

Hvilke kjennetegn har Apotek 1 som gjør at dere utkonkurrerer alle andre handelsbedrifter?

–  Vi er en sterk fagkanal, og i Apotek 1 er vi veldig bevisst på å finne en riktig balanse mellom «børs & katedral». Fagkunnskap og kvalitet står veldig sterkt hos oss, og vi trener mye på hvordan vi kan bruke vår kunnskap best mulig for kunden. Vår kunnskap, som skal gi kundene den største trygghet er fundamentet i vår virksomhet, og dette ser vi svært sjeldent hos andre handelsbedrifter. Der er det i større grad fokus på «børs», noe som har resultert i at kundene får mindre faglig kvalitativ hjelp.

Nå som det har gått et par uker, opplever dere at prisen har blitt lagt merke til?

– Absolutt, jeg er faktisk overrasket over hvor mange som har fått dette med seg. Men det er nok i større grad folk som jobber i handelsnæringen, og i mindre grad sluttkunden. Men vi får gjøre vårt til at også kundene får dette med seg. Det jeg synes er spesielt hyggelig, er at mange har kommentert til meg at de synes at Handelsprisen er veldig fortjent. Og da er min enkle konklusjon, at måten vi jobber på i hele Apotek 1 Gruppen, er en god måte.

Hva gjør Apotek 1 fremover for å beholde denne posisjonen?

– Vi kommer til å fortsette å jobbe målrettet i hvert enkelt kundemøte. Servicekontoret skal gjøre det de kan for fortsatt å forenkle hverdagen for alle våre apotekansatte, vi skal videreføre og forsterke vår allerede sterke og stolte kultur, og så skal vi fortsatt være tydelige og offensive i markedet. Da er jeg overbevist om at vi vil forbli en sterk og tydelig markedsleder også i årene fremover.

Om en uke kårer Kjøpesenterforeningen «Årets Butikkjede» hvor Apotek 1 er èn av 3 nominerte i finalen. – Det blir spennende å se om vi kan ta «grand slam» i år, når vi allerede er beste apotekkjede i Norsk kundebarometer og har vunnet Handelsprisen, avslutter Øyvind Winther. 

– For det første kommer det flere som leverer inn. Men de som har levert inn i denne perioden har ofte kommentert at de hadde hørt at det var viktig å rydde opp i medisinskapet. Derfor kommer de til oss. Mange apotek har hatt hengende ute returposer, og det tror jeg har hatt en veldig god effekt, sier apoteker Silje Rønning ved Vitusapotek Svanen – Narvik.

Farmasøyt Stein Lyftingsmo ved Apotek 1 Østbyen på Hamar melder om en dobling eller tredobling av innleveringer i kampanjeperioden. Det samme mener Tina Holmgren ved Boots Apotek Alta.

Både apoteket på Hamar, i Alta og i Narvik har hatt lokalavisa på besøk.

– Vi har merket mer trykk på retur av gamle medisiner etter at det var en avisartikkel i lokalavisa om kampanjen, sier Holmgren.

– Flere har blitt overrasket over at de faktisk skal levere inn gamle medisiner. Avisartikkelen har absolutt økt oppmerksomheten, så vi har bare opplevd positive tilbakemeldinger på både kampanje og artikkel, sier Rønning i Narvik.

– Vi har bare fått positive reaksjoner fra publikum. De fleste kommentarene er i retning av at de fikk en påminnelse om å levere medisiner tilbake til apoteket, sier Lyftingsmo på Hamar.

Er det mange som blir overrasket når de får beskjed om at de skal levere gamle medisiner til apoteket?

– Vi opplever at flere blir overrasket, og de som allerede har vært klar over det har blitt mer bevisst med å få en påminnelse, sier Holmgren.

– Ja, jeg tror veldig mange ikke tenker over det. De tenker at det er helt ok å kaste piller i do. Med andre ting som kremer, øyedråper, miksturer osv. får vi ofte kommentarer som «skal de også leveres, det visste jeg ikke». Som regel når vi forklarer hvorfor så blir folk veldig positive til å levere medisiner til oss, for da vet de at det blir behandlet på rett måte, sier Rønning ved Vitusapotek Svanen – Narvik, og legger til:

– Vi opplever ofte at de som leverer inn medisiner er stolte over at de kommer til apoteket med dem i stedet for å kaste dem i søpla eller do. Kanskje litt på samme måte som når man leverer inn klær i Fretex-boksene, eller panter flasker.

Apotek 1 vant dermed sin andre pris for året, etter at de i september også ble kåret til årets handelsbedrift av Virke.

– Vi tar med oss denne anerkjennelsen inn i det videre arbeidet med å utvikle gode kundemøter samtidig som vi er tydelige og offensive i markedet, sier adm. direktør Øyvind Winther i Apotek 1.

«Årets butikkjede» deles ut til den butikkjeden som i løpet av de siste tolv månedene oppleves som kjøpesentrenes mest attraktive samarbeidspartner.

– Apotek er generelt en sterk merkevare, noe vi ser hvert år i Apotekbarometeret. Der sier tre av fire kunder at de har svært høy tillit til apotekene. Apotekdrift er en krevende balanse mellom handel og helse. Jeg opplever at våre medlemmer finner denne balansen på en veldig god måte. Det er hyggelig at det blir lagt merke til også utenfor bransjen. Apotek 1 har all grunn til å være stolte. Hjertelig gratulerer med seieren, sier adm. dir. Per T. Lund i Apotekforeningen. 

– I mange tilfeller finnes det flere likeverdige legemidler med samme virkestoff, under ulikt navn, og med ulikt utseende og pris. Apoteket tilbyr alltid pasienten det rimeligste alternativet, men mange betaler mer enn nødvendig for å få nøyaktig det som står på resepten, sier Oddbjørn Tysnes i Apotekforeningen.

I fjor kjøpte norske apotekkunder til sammen 3,6 millioner legemiddelpakninger til en høyere pris enn de trengte. Til sammen kostet disse pakningene pasientene 162 millioner kroner mer enn om de hadde valgt det rimeligste alternativet.

­

– Det kan nok virke rart for noen at apotekene gjerne vil selge deg det rimeligste merket. I andre sammenhenger er vi vant til at butikkene vil selge oss noe som er dyrere. Det stiller seg annerledes med medisiner. Myndighetene har pålagt apotekene å alltid tilby det rimeligste legemiddelet, når det finnes flere likeverdige alternativer. Det sparer både pasientene og Staten penger på, og det er helt trygt å bytte, forteller Tysnes.

Eldre betaler mest
Apotekenes bransjestatistikk viser at det er eldre pasienter som oftest avslår å bytte til et likeverdig legemiddel. Av de 162 millionene betaler pasienter over 60 år hele 94 millioner kroner.

Et eksempel er Nexium, et mye brukt legemiddel mot sure oppstøt. Det inneholder virkestoffet esomeprazol, som også selges under andre navn. Likevel er det mange eldre pasienter som velger å betale 363 kroner for Nexium, i stedet for det rimeligste alternativet til 113 kroner.

Et annet eksempel er Lipitor med virkestoffet atorvastatin, som brukes ved for høyt kolesterol. Her kan den dyreste pakningen koste 387, mens den rimeligste koster 115 kroner.

Kvinner sier oftest nei til bytte
Statistikken viser også at kvinner er mest skeptisk til å bytte til det rimeligste alternativet. Av de som velger et dyrere alternativ, er 60 prosent kvinner. Til gjengjeld viser tallene at kvinner i gjennomsnitt betaler litt mindre i mellomlegg enn mennene, med 42 kroner ekstra for kvinner og 50 kroner for menn.

Du får alltid det legen har bestemt
Det er Legemiddelverket som avgjør hvilke legemidler som er likeverdige, og som det dermed kan byttes mellom. Det er også de som bestemmer prisen på det rimeligste alternativet. Steinar Madsen i Legemiddelverket forteller at det er strenge faglige kriterier og undersøkelser som avgjør om legemidler regnes som likeverdige.

– Pasientene kan være helt trygge på at de får nøyaktig den behandlingen legen deres har bestemt, selv om det står et annet produktnavn på esken. Virkestoffet er det samme hver gang du blir tilbudt å bytte i apoteket. Dermed er også virkningen den samme, selv om form og farge kan være forskjellig, understreker Madsen.

Les mer om generisk bytte på Si ja til å bytte!

Anbefalingen fra helsemyndighetene er at helsepersonell skal vaksinerer seg mot influensa. I USA tar 65 prosent av helsepersonell influensavaksine. Det er fem ganger så mange som i Norge, skriver Anne Gerd Granås, professor i samfunnsfarmasi ved Universitetet i Oslo, i Dagens medisin.

Hun mener at en forklaring på forskjellene mellom de to landene kan være at helsepersonell i Norge ikke ser på seg selv som en del av høyrisikogruppen. En annen forklaring kan være at de er skeptiske til vaksinering, og at det kanskje er en holdning om at en skikkelig runde med influensa styrker immunforsvaret. En tredje forklaring på forskjellene mellom Norge og USA er at amerikansk helsepersonell må benytte munnbind i influensasesongen hvis de ikke er vaksinert.

I USA settes hver fjerde influensavaksine av apotekfarmasøyter, skriver Granås. Dette er et lavterskeltilbud hvor man kan komme uten resept eller forhåndsavtale. For de som opplever at det å bestille fastlegetime er en bøyg, oppleves nok vaksinering i apoteket som en rask og god løsning.

Må helsedirektør Bjørn Guldvog få drahjelp fra apotekfarmasøyter for at flere helsearbeoidere skal vaksinere seg? spør Granås i kommentaren i Dagens medisin.

Les også: Vaksinerer seg hvis de får råd om det fra helsepersonell

Prøveprosjekt med vaksinasjon i 20 apotek
I disse dager har 20 Vitusapotek et prøveprosjekt med å sette influensavaksiner i apotek. Vaksinen kan bestilles via nettet og hentes ut på et apotek når resepten foreligger i reseptformidleren. Vaksinen settes i apoteket av autorisert helsepersonell som har fått opplæring i vaksinesetting av lege. Vaksinasjonen foregår i et lukket rom på apoteket, og kundene må vente i 30 minutter for å være sikker på at de ikke opplever bivirkninger.

Vitusapotek Torvbyen er et av apotekene som er med på prøveprosjektet. Målet med prosjektet er at så mange som mulig vaksinerer seg mot årets influensa, og spesielt de som er i risiko for å bli syke.

– Eldre og vi som jobber som helsearbeidere bør ta vaksinen. I tillegg oppfordrer vi alle til å ta den, for med vaksinen får man ikke influensa, sier Kari Zakariassen ved Vitusapotek Torvbyen til Fredrikstad blad.

Fredrikstad blad skriver at siden september er det rundt 30 personer som har tatt årets influensavaksine ved apoteket i kjøpesenteret. I desember skal prosjektet evalueres, og kanskje blir dette standard ved landets apotek.

– Vi håper jo det er et tilbud som kundene setter pris på, og benytter seg av, sier Zakariassen.

I gjennomsnitt dør det 900 mennesker hvert år på grunn av influensa. I fjorårets sesong døde 1 700. Bare 28 prosent av personer i risikogruppen vaksinerer seg, skriver FHI.

Apoteket i Flekkefjord kjenner de fleste av kundene sine.

– Vi hadde en kunde som kjøpte store mengder Imodium reseptfritt, i tillegg til resepter fra legen på relativt store mengder. En ansatte fra en av butikkene i nærheten kom også inn og lurte på om det var mulig å misbruke Imodium. De beskrev en kunde som hadde handlet mange pakker gjentatte ganger. Det lignet på beskrivelsen av personen som også handler hos oss, sier apoteker Mette Kristensen Åsly ved Apotek 1 Amfi Flekkefjord.

I USA øker antallet tilfeller av forgiftninger på grunn av høye doser loperamid, som finnes i blant annet Imodium. Magemidlet misbrukes blant annet til å selvbehandle abstinenssymptomer og for å oppleve følelsen av eufori. Det skal store mengder loperamid til. Høye doser er svært farlig og kan føre til alvorlige hjerteproblemer, i verste fall død. Det skriver de amerikanske legemiddelmyndighetene, FDA. Flere apotek i Sverige har rapportert inn til Läkmedelsverket om tilfeller der de ansatte mistenker misbruk av loperamid og det har vært tyveri av produkter som inneholder loperamid.

– Vi snakket med kunden om hvor alvorlig det var å bruke for store mengder loperamid. Kunden tok det også pent da vi sa at vi ikke lenger kunne selge dette produktet til vedkommende. Men nå får vi ikke gjort noe mer, og det kjennes ille å vite at personen får tak i dette likevel. Vi vil så gjerne hjelpe, men vi er bundet av taushetsplikt, sier Åsly.

Apotekeren mener likevel at apotek har en viktig rolle i å hindre misbruk.

– Vi har kunnskapen og det er vår plikt å veilede. Mange tror at reseptfrie legemidler er ufarlige. Vi selger for eksempel bare en pakke med smertestillende av gangen. Vi forklarer at selvbehandling med smertestillende legemidler er en korttidsbehandling. Trenger kunden mer enn en pakke, bør de gå til legen for å få hjelp.

Apotekeren har også flere ganger nektet unge jenter å kjøpe avføringsmidler.

– Dette var mer vanlig for noen år siden. Så det er heldigvis lenge siden jeg har hatt unge jenter som har ønsket å kjøpe slike produkter, sier hun.

For enkel tilgang til reseptfrie legemidler
På grunn av personvern kan man normalt ikke varsle legen når det er snakk om misbruk av reseptfrie legemidler.

– Er det en sterk mistanke om misbruk av reseptfrie legemidler kan apotekansatte nekte en kunde å kjøpe varen i apoteket. Det er ikke så mye mer å gjøre. Vi får bare håpe at det hjelper å få råd om riktig bruk og å få klar beskjed om hvorfor vedkommende ikke får kjøpe produktet, sier fagdirektør Per Kristian Faksvåg i Apotekforeningen.

Apotekforeningen har lenge arbeidet for at en del reseptfrie legemidler ikke bør selges andre steder enn på apoteket. I tillegg ønsker de en ordning der noen reseptfrie varer kun utleveres med råd om riktig bruk fra helsepersonellet i apoteket.

– Vi synes for eksempel at smertestillende legemidler er alt for lett tilgjengelig i dag. Nå har vi registrert tilfellet fra Flekkefjord om misbruk av Imodium.  Jeg tror at signalet om at en vare kun selges bak disken med informasjon fra helsepersonell i apotek kan bidra til å heve terskelen for misbruk, sier Faksvåg.

  

I dag, 16. november, er det den internasjonale kolsdagen.

LHL estimerer at rundt 300 000 nordmenn lever med kols uten at de er klar over det selv. Interesseorganisasjonen for hjerte- og lungesyke oppfordrer alle personer over 35 år som har luftveissymptomer og som røyker eller har skadelig yrkeseksponering å undersøke lungefunksjonen. Til det har de utviklet en egen kolstest. Oppdag kols tidlig for å bremse utviklingen av sykdommen, er budskapet. Hittil har 53 000 gjennomført kolstesten.

De pasientene som har kols, kan få hjelp til en bedre hverdag gjennom kolshjelpen. Her får de fakta om sykdommen, og råd om hvordan de kan leve med kols. Et av budskapene er at 7 av 10 bruker legemidlene feil, og alle kan få gratis inhalasjonsveiledning på apoteket.

Les også: Inhalasjonsveiledning ett år - 7 av 10 gjør feil

Astma- og kolspasienter har siden mars 2016 kunnet gå på apoteket for å få sjekket om de har riktig inhalasjonsteknikk. Siden innføringen av tjenesten har over 77 000 pasienter fått denne veiledningen på apoteket. Apokus har på oppdrag fra Apotekforeningen gjennomført en undersøkelse som viste at pasientene har svært god nytte av veiledningen de får i apoteket. Evaluering av tjenesten viste også at 7 av 10 astma- og kolspasienter gjør feil før de får veiledningen på apoteket. Undersøkelsen inkluderte 405 pasienter og av disse oppga 19 prosent at de hadde sykdommen kols.

I 2016 bevilget myndighetene penger til prøveordningen med inhalasjonsveiledning i apotek. Senere ble ordningen forlenget til å gjelde i 2017. I forslag til statsbudsjett for 2018 er inhalasjonsveilending i apotek også foreslått videreført med en bevilgning på 5 millioner. 

FarmaPro 5 er den digitale hjernen i alle landets nær 900 apotek. Veien frem til et nesten altomfattende it-system har vært lang. NAF-Data, som selskapet het frem til 2012, har opplevd mange store teknologiskift, før dagens løsning ble tatt i bruk i 2012. Nye krav og forventninger fra både kunder og myndigheter har resultert i en kontinuerlig videreutvikling av FarmaPro. Den største endringen kom da e-resept ble klart til bruk i 2013. 

Første system i 1985
Allerede på begynnelsen av 80-tallet så apotekeierne behov for sitt eget it-system, og ba Apotekforeningen begynne utviklingen av det første PC-systemet for apotek. I 1985 ble de første systemene installert i en håndfull apotek. I 1989 ble apotekbransjens eget it-selskap, NAF-data, etablert av Apotekforeningen. På løpende bånd utover på 80-tallet og inn i 1990-årene ble skrivemaskinene skiftet ut med datamaskiner i apotekene.

System NAF, PC reseptur og NAF-I-Nett er navn som lyder kjent for dem som har jobbet en del år i apotekene. Den første versjonen av FarmaPro ble lansert rundt årtusenskiftet, og har i snart 20 år bidratt til en mer effektiv apotekdrift og enklere arbeidsdag for apotekansatte. 

– Et klokt og modig grep
Siden 90-tallet har selskapet vokst til en middels stor it-bedrift med omkring 50 ansatte. I forbindelse med en omstrukturering skiftet selskapet navn til Espire i 2012/2013, men oppgaven har i stor grad vært den samme – å utvikle it-systemet som brukes i alle apotek og å drifte infrastrukturen som brukes i tilknytning til systemet. 

– Espire, og forgjengeren NAF-data, har vært helt avgjørende for it-utviklingen i apotek siden starten på data-alderen. Det var et klokt og modig grep bransjen tok da de startet utvikling av sitt eget system. It-systemer som kan håndtere resepter og andre spesialoppgaver apotekene har, har aldri vært hyllevare. Det er det ikke nå heller. Derfor skal nå neste generasjon bransjesystem for apotek lages, og med Espire på laget er Capgemini godt rustet for oppgaven, sier Terje Wistner, direktør for teknologi og e-helse i Apotekforeningen.    
 

---

Bakgrunn
3. november 2017 ble avtalen om at it-selskapet Capgemini kjøper Espire endelig bekreftet, og arbeidet med å utvikle fremtidens bransjesystem for apotek går over i en ny fase.  FarmaPro og Norsk apoteknett skal leve videre i noen år til, inntil den nye bransjeløsningen er ferdig og tatt i bruk i apotekene. Parallelt med dette arbeidet skal apotekene få på plass sine egne butikk-systemer som skal integreres med det felles bransjesystemet. 

---

 

– Konseptet er veldig enkelt. Kundene bestiller vaksine gjennom en nettside og dagen etter er resepten klar fra legen. For å sette vaksinen er det ingen timebestilling, sier apoteker Ruben Kufaas Fossli ved Vitusapotek Strømmen Storsenter.

Apotekeren forteller at kundene er veldig fornøyde.

– Poenget her er drop-in. Kundene kan komme når det passer dem. Det er så enkelt og greit. Det setter de pris på.

Å få satt vaksinen tar bare fem minutter.

–  Ved selve vaksineringen i apoteket har vi en klar og enkel prosedyre vi følger. Først går vi gjennom noen faste punkter om kontraindikasjoner sammen med kunden, og så informerer vi om bivirkninger. Deretter er det en 12-punkts vaksinasjonsprosedyre, sier Fossli.

Deretter må kunden sitte 30 minutter i apoteket for å forsikre seg om at det ikke oppstår en allergisk reaksjon. På et legekontor er ventetiden rundt 20 minutter.

– De 10 minuttene ekstra ventetid er en ekstra sikkerhet. Men kundene kan gå før det hvis de vil, så lenge de skriver under på at de har gått. De fleste sitter her i 30 minutter. Vi har en sofagruppe med blader, og så kan de få kaffe, sier Fossli.

Forebyggende helsearbeid på apoteket
Han er opptatt av hva apotekansatte kan gjøre for å bidra positivt for folks helse, og spesielt hva apotek kan gjøre i kampen mot antibiotikaresistens.

– Vaksinering er et effektivt tiltak for å forebygge infeksjoner og dermed behovet for antibiotika. Norge har som mål å redusere antibiotikabruken med 30 prosent innen 2020, og økt vaksinering vil bidra til at man reduserer feilbruk av antibiotika, sier han.

Flesteparten av de som har vært innom apoteket for å ta vaksinen har vært i risikogruppen.

– I fjor døde 1 700 personer på grunn av influensa. Bare 28 prosent i risikogruppen vaksinerer seg. Jeg tror at vårt drop-in tilbud med influensavaksine kan være et viktig bidrag for å få flere i risikogruppen til å vaksinere seg.

37 kunder har siden september benyttet seg av tilbudet på Strømmen. Til sammen har over 700 personer tatt vaksine på de 23 apotekene så langt.

– Vi reklamerer ikke for denne tjenesten foreløpig. Dette er jo en pilot. Vi har en plakat for tjenesten ved kølapp-maskinen og noen kort vi deler ut. Men vi opplever nå en økning av folk som ønsker å la seg vaksinere, sier apotekeren.

Syv sertifiserte vaksinatører på Strømmen
Vitusapotekene samarbeider med to leger som vurderer om vaksinen kan gis før de skriver ut en e-resept. Det er også legene som har stått for sertifiseringen av apotekansatte. Kurset består av en teoretisk kunnskapsdel og en praktisk del med hjerte-lunge-redning, i tillegg til å øve på å injisere.

På Strømmen er 4 farmasøyter og 3 apotekteknikere sertifiserte vaksinatører.
– Å sette vaksine var enklere enn jeg hadde forestilt meg. Vi har hatt god opplæring og etter endt kursing har alle blitt trygge på at dette er noe vi virkelig kan. Det er rett og slett litt kamp blant oss som er sertifiserte om hvem som får lov til å sette vaksine på de kundene som kommer innom. Alle har lyst, sier Fossli.

– Vi deler ut medisiner daglig til pasienter der det kan bli alvorlige konsekvenser hvis medisinene brukes feil eller kombineres feil. Vaksine er blant det tryggere vi kan holde på med på apoteket. Å sette en vaksine på en kunde, er egentlig en drømmepasient, sier Fossli.

De mange apotekene spredd over hele landet med lange åpningstider og alltid tilgjengelig helsepersonell bør benyttes bedre, mener Fossli. Erfaringene med vaksinasjon i apoteket har gitt de ansatte mersmak.

– Hvorfor stoppe ved influensavaksine? Nå har vi lyst til å tilby reisevaksine, HVP-vaksine og Skogflåttencefalittvaksine, og vaksine mot hjernehinnebetennelse og lungebetennelse, sier han.

I desember skal Vitus evaluere prøveprosjektet. 

– Med det nye rammeverket for forskning, innovasjon, dokumentasjon og utvikling i apotekbransjen, har vi fått et godt utgangspunkt for å hjelpe apotekene å møte fremtidens utfordringer og få en styrket posisjon i helsetjenesten, sier Per T. Lund i Apotekforeningen.

Samarbeid er nøkkelordet for å få til dette.

– Vi er en relativt liten del av en stor helsesektor. Skal vi lykkes med å få frem unik, praksisnær forskning og innovasjon, må vi samarbeide med de andre aktørene på vårt felt. Apokus er vår hovedmotor i forskning og utvikling på apotekområdet. Samtidig ser vi at Stiftelsen til fremme av norsk apotekfarmasi også ønsker å bidra med mer på forskningsfeltet enn finansiering av Apokus. Det gir bransjen vår en enorm drahjelp. Vi har også spennende og kompetente forskningsmiljøer på universitetene og høgskolene. I tillegg finnes det en rekke andre aktører som vi vet ønsker det samme som oss. Apotekforeningens rolle fremover blir først og fremst å sikre at vi får maksimalt utbytte av alle denne kompetansen, rettet mot å utvikle apotekfaget og pasientrettede tilbud i apotekene. Vår ambisjon er å være en katalysator for å få frem gode initiativ, sier Lund.

Viktig med dokumentasjon
Med utgangpunkt i at «fakta har makta», har Apotekforeningen erkjent at grundig og troverdig dokumentasjon er avgjørende for å lykkes med faglig utvikling i apotekene. Derfor vil det å frembringe dokumentasjon om eksisterende og nye aktiviteter i apotek stå sentralt.

– Kartleggingsstudien der vi sammen med Apokus, fikk dokumentert alt som skjedde i nærmere 40 000 ekspedisjoner i apotek, er et godt eksempel på slik dokumentasjon. Utviklingen av og forskningen på Medisinstart er et annet godt eksempel. Dette må vi få til mer av i fremtiden, gjerne i samarbeid med andre, sier direktøren i Apotekforeningen.

Innovasjon er et annet felt der bransjen har store ambisjoner. Mye vil skje i regi av den enkelte apotekaktør i konkurranse med hverandre, men noe gjøres også på bransjenivå.

– Utviklingen av et nytt felles bransjesystem for alle apotek, handler egentlig om innovasjon. Derfor har vi også fått tilskudd gjennom SkatteFUNN til deler av dette kjempeprosjektet. Utviklingen av et helt nytt it-system for apotekbransjen vil kreve store ressurser av oss i flere år fremover. Derfor blir også dette et av de viktigste innovasjonstiltakene våre neste år, forteller Lund. 

– Det ga meg større innsikt og jeg fikk svar på mine spørsmål, er en tilbakemelding i en undersøkelse Danmarks Apotekerforening har gjennomført.

– Følte med vel gjennom hele samtalen. Var rent fortvilet da jeg stod med en stor pose ny medisin, så det ga meg trygghet å få en god samtale av kompetent rådgiver. Takk, sier en annen.

På kundens premisser
Elias Chehaiber Mogensen er en av tre farmasøyter som tilbyr medisinsamtaler på Kongelig Hof-Apotek som ligger midt i hjerte av København. Tjenesten er offentlig finansiert og gratis for pasientene. Han forteller at de fleste er opptatt av å få mer informasjon om hvorfor de trenger å bruke den nye medisinen, om mulige bivirkninger og om sykdommen de har fått.

– Mange av pasientene forteller at de føler seg utrygge på medisinen de skal ta fordi de er engstelige for å oppleve bivirkninger. De har også lyst til å snakke om interaksjoner med andre legemidler de bruker, sier Mogensen.

Mange gir uttrykk for at de ikke helt skjønner hvorfor de skal begynne med behandlingen legen har forskrevet.

– Hvorfor må jeg ta denne medisinen, er det mange som lurer på. Jeg merker jo ingenting, sier de. For mange er det også vanskelig å starte opp med behandling fordi de ikke ser på seg selv som legemiddelbrukere.

Den danske Medicinsamtale ligner på New Medicine Service og den norske Medisinstart. Utgangspunkt for alle samtalene er pasientens behov og de spørsmålene pasienten har.

– Vi jobber etter en manual hvor det er forslag til emner vi skal snakke om, men vi må være gode til å lytte og følger først og fremst kundens behov. Hvis vi merker at det er noen områder der kunden er spesielt utrygg, spør vi videre om det, sier han.

Viktig at farmasøytene er trygge
Det er farmasøytene på apoteket som har medisinsamtaler med kundene. Alle har gjennomført en egen opplæring.

– Vi har hatt en dag med opplæring, der blant annet det å øve på kommunikasjon med åpne spørsmål er en viktig del. Det er utarbeidet formularer og manualer vi kan bruke i samtalene.

Farmasøytene som skal gjennomføre samtalene har også hatt flere morgenmøter der de har diskutert hvordan de skal gjennomføre samtalene rent praktisk. Han sier at det er viktig at farmasøytene som skal ha medisinsamtaler er trygge.

– Det faglige ligger jo i bunn hos oss. Men det er mye å holde orden på og ikke lett å huske alt. Men jeg pleier å ta med meg en pc når jeg skal ha samtalene. Da er det er enkelt og kjapt å slå opp hvis man skulle lure på noe. Jeg sier til kundene at jeg har med denne i tilfellet det er noe de lurer på som jeg trenger å slå opp slik at de får svar med en gang. Det synes de er helt ok, sier han.

Alle grupper av kronikere får i Danmark tilbud om denne tjenesten.

– Alle de vi har hatt medisinsamtale med sier de er veldig fornøyd med tjenesten. Spesielt diabetespasienter sier at de har hatt god nytte av denne typen samtale om medisinbruken sin, sier Mogensen.

10 000 medisinsamtaler hittil
Kongelig Hof-Apotek har i det siste hatt 1 til 2 samtaler i uka. Men det har tatt litt tid å komme i gang med tjenesten.
 
–  Dette er en helt ny tjeneste. Pasientene ble nok i starten litt skremt fordi de ikke kjente til innholdet. Vi har forenklet budskapet litt nå. Når spør vi kundene om de vil ha en utdypende samtale om sin legemiddelbehandling og at det er god anledning til å stille spørsmål. Det er en rettighet dere har, sier vi. Vi merker at stadig flere takker ja, sier Mogensen.
 
Birthe Søndergård, Sunhedsfaglig direktør i Danmarks Apotekerforening, forteller at målet i år var 20 000 samtaler.
 
– Det når vi ikke. Men per 1. september har over 10 000 kronikere takket ja til tilbudet og er blitt hjulpet i gang med medisinen sin. I løpet av 2017 har antall samtaler tatt seg kraftig opp. Apotekene i Danmark gjennomførte 1070 samtaler bare nå i november, sier hun.
 
Legene kan også rekvirere medisinsamtaler på apoteket for sine pasienter.

– Det har ikke skjedd. Alle samtalene hittil er det apotekene som har initiert selv, sier Søndergård.
 
Tall fra Danmarks Apotekerforening viser at i 1. kvartal 2016 gjennomførte apotekene 721 medisinsamtaler. 1. kvartal 2017 var de opp i 2 751 samtaler.

Kort om «Medicinsamtale»
Den danske «Medicinsamtalen» består av to samtaler på 10 minutter hver. Første samtalen foregår på apoteket i rolige og diskrete omgivelser, hvor kunden kan snakke uforstyrret med farmasøyten. Den andre samtalen varer også i cirka 10 minutter og foregår samme sted eller over telefonen omkring 3-4 uker etter den første samtale. Samtalene er et gratis rådgivningstilbud for kronikere som i løpet av de siste 6 månedene har startet opp på et nytt legemiddel. Medisinsamtalen skal hjelpe kundene å komme i gang med behandlingen, og være en hjelp for å leve best mulig med en kronisk sykdom. 

I Danmark forhandler apotekene hvert år med myndighetene om den såkalte «bruttoavansen». Medicinsamtale er en offentlig finansiert tjeneste som inngår i bruttoavansen. I tillegg utbetales det 160 danske kroner til apoteket per tjeneste.

Torbjørg er kanskje ikke så intelligent, men en mer effektiv dame skal du lete lenge etter. Hun er legemiddelroboten på Lovisenberg sykehusapotek.

Roboten leverer legemidlene de bruker internt på Norges største private sykehus, som er lokalsykehus for en fjerdedel av Oslos befolkning. Lovisenberg sykehus har et årsbudsjett på 1,8 milliarder kroner, og har 145 somatikk-senger og 80 psykiatri-senger. Sykehusapoteket omsetter for godt over 60 millioner kroner. Torbjørg leverer også legemidlene til publikumsavdelingen. Bak hver reseptur er det en luke der legemidlene leveres på bestilling fra den som ekspederer kunden. Apotekpersonalet trenger bare å strekke ut armen, så ligger pakningen på disken.

Fra apotektekniker-Torbjørg til robot-Torbjørg
– Torbjørg var apotektekniker her på apoteket frem til årsskiftet 2016/17, da hun ble pensjonist. Selv om roboten ikke var klar til bruk før i juni, hadde vi bestemt at apotektekniker-Torbjørg ikke skulle erstattes, fordi en robot gjør jobben til minst en ansatt. Da synes vi det var gøy og hyggelig å oppkalle maskinen etter henne. Robot-Torbjørg holder oversikt over nærmere 8 500 pakninger, fra de skannes inn i maskinen og havner på samlebåndet og  hyllene, og til de leveres ut igjen på bestilling, forteller apoteker Jan Egil Røe.

Mens apotek.no er på besøk, har Torbjørg en litt rolig periode. Den bruker hun til å rydde i hyllene, og sørge for at alt ligger slik det skal. Hver onsdag kveld skanner maskinen alle hyllene, for å forsikre seg om at lagerbeholdningen er ajour, og at plassutnyttelsen er optimal.

– Med en robot som rommer opp mot 90 prosent av alle legemidlene, trenger vi ikke å lure på om lagerbeholdningen som vises i FarmaPro faktisk er riktig. Sier roboten at vi har medisinen, så er den faktisk også på lager. Og ingen trenger å tenke på om holdbarheten på legemidlene er i orden. Torbjørg passer alltid på å plukke de eldst mottatte pakkene først. Vi slipper også å bruke tid på å lete etter pakninger som er feilplassert i skuffer, skap eller karusell, forteller Røe.

Mer plass på mindre areal 
Roboten, som rommer dobbelt så mange legemidler som de hadde på apoteket med manuelle hyllesystemer, krever ikke mer enn ca. 10 kvadratmeter. Da er det stablet fra gulv til tak i tre meters høyde.

– Med en plasseffektiv robot, har vi kunnet bygge om apoteket med en mer effektiv plassutnyttelse og noe større publikumsavdeling. Roboten bruker under halve gulvplassen på dobbelt så mange varer, sier en fornøyd apoteker.

Han mener også at roboten gir ekstra pasientsikkerhet, fordi du er garantert å få levert nøyaktig den pakningen datamaskinen bestiller. Varenummeret er alltid korrekt. Sammen med den vanlige farmasøytkontrollen, er kontrollen på utleveringen bedre enn tidligere.

– Vi må fortsatt forsikre oss om at riktig etikett kommer på riktig pakning, men vi er alltid sikre på at vi leverer de varene som er bestilt, sier Røe.

– Også vareopptellingen som kommer nå ved nyttårstider, har blitt mye mer effektiv. Vareopptellingen på legemiddellageret er gjort på et blunk, så det er stort sett bare ute i selvvalget vi må telle manuelt.